Lov om beskyttelse av barn mot bruk av tobakk av 19. april 1899 gav hjemmel for at kommunestyrer kunne forby salg av tobakk til barn under 18 år. Den ble avløst av den mer omfattende lov av 9. mars 1973 om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v., nå kalt lov om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven). Aldersgrensen ble da satt til 16 år; etter en lovendring 1995 er grensen 18 år.
Tobakkskadeloven innførte krav om merking av tobakksvarer med advarsel om faren for helseskade ved bruk av slike. Tobakksreklame ble forbudt, det samme gjelder tobakksvarer i annonser for andre varer og tjenester. Fra 1996 er det også forbudt å benytte et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare i reklame for andre varer og tjenester, så lenge det aktuelle merket benyttes i forbindelse med en tobakksvare.
I 1988 fikk tobakkskadeloven bestemmelser om røykeforbud på enkelte steder, populært kalt røykeloven. Disse ble gjort mer omfattende i 1995 og 1997. Den siste endringen av 23. mai 2003 innebar forbud mot røyking innendørs på alle serveringssteder med virkning fra 1. juni 2004.
Også andre steder i verden er det svært restriktiv tobakkslovgivning med røykeforbud, f.eks. i noen stater i USA. Irland og Italia innførte forbud mot røyking på offentlige steder i henholdsvis 2004 og 2005, Spania og Skottland i 2006.
I USA har tobakksindustrien vært gjenstand for søksmål fra røykere eller deres etterlatte med krav om erstatning for påførte helseskader. Mange stater i USA har etter å ha anlagt erstatningssøksmål mot tobakksselskaper for sykehusutgifter de er blitt påført, oppnådd forlik som bl.a. innebærer store utbetalinger fra selskapene. Det har også vært anlagt søksmål mot norsk tobakksindustri, men disse har ikke vunnet frem.