tjære – Store norske leksikon

Kreosot er tjære fra steinkull og er det eldste industrielle impregneringsmidlet. Kreosot var dominerende i Norge frem til cirka 1940, da vannbaserte impregneringsmidler begynte å ta over. Noen av stoffene i kreosot er kreftfremkallende, og all privat bruk av kreosot er derfor forbudt. I dag er det bare noen få impregneringsverk som impregnerer med kreosot, og størsteparten av volumet er stolper. Det er også rundt 200 trebruer i Norge som er impregnert med kreosot. Bildet er tatt på en trebru over E6 i Eidsvoll kommune i Viken.

Veibru av tre impregnert med tjære

Av Lars Sandved Dalen / NIBIO.

Lisens: CC BY SA 3.0

Tjærebredd hytte i Sel kommune i Innlandet.

Tjæreimpregnert villmarkspanel på hytte i Rondane

Av Lars Sandved Dalen / NIBIO.

Lisens: CC BY SA 3.0

Tjære er en mørk, tyktflytende væske som produseres ved raffinering av organiske materialer. Prosessen kalles tørrdestillasjon og foregår ved oppvarming uten lufttilgang.

Faktaboks

Også kjent som: maritimt: bray

Tjæren kalles steinkulltjære, brunkulltjære eller tretjære ut fra hvilket materiale den produseres fra.

Steinkullstjære var lenge et viktig råmateriale for fremstilling av fargestoffer (tjærefargestoffer), sprengstoff og legemidler.
Brunkulltjære var råstoff for fremstilling av opprinnelig solarolje.
Tretjære blir hovedsakelig brukt til impregnering av tre.

Tjære inneholder blant annet helseskadelige polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Tretjære av tyrirøtter

Tjæreproduksjon av tyrirøtter skjer i form av brenning. Alt etter beliggenhet og behov har tre-tjærebrenning foregått etter forskjellige metoder som i grøft, i mile, på myr, i tjærehjell, gryte eller ovn (fra 1700-tallet av). Tretjære kan brukes alene, eller kan tynnes med linolje og terpentin: omkring 50-60 prosent tretjære, omkring 30-40 prosent kokt linolje, omkring 10 prosent terpentin. Ved å tilsette mer terpentin kan malingssprøyte brukes.

Tjæreproduksjon av tyrirøtter har vært utbredt i store deler av Norge fra 1100-tallet av. Tjæring av kirker og skip var lovregulert. I Gulatingsloven fra 1100-tallet heter det at leilendingen ikke måtte brenne mere enn han trengte for å tjærebre sine skip, for eksporten skulle tilgodeses, og den var betydelig. I 1277 ble det innført tiende på tjære.

Les mer i Store norske leksikon

tjærebehandling

Litteratur

KLNM XVIII sp. 417–21.
Inger Marie Egenberg: Tjærebrenning i mile, «Fortidsvern» 4/1993 ss. 8–10.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Organiske forbindelser

Einar Uggerud

Universitetet i Oslo