Atlas og Prometeus

Et bilde fra en lakonisk Kylix (en form for gresk drikkeskål i keramikk), datert til ca. 560-550 fvt. Den viser Atlas og Prometeus, som er to av titanene, begge sønner av Iapetos. Atlas (figuren til venstre) er i flere forskjellige versjoner av myten pekt ut som en leder blant titanene i kampen mellom titanene og de olympiske gudene, og skal ha vært straffet for dette ved at Zevs satte ham til å bære opp himmelhvelvingen. Prometeus (skikkelsen til høyre) skal ha støttet Zevs og de olympiske gudene i kampen, men blitt straffet senere for å ha gitt ild til menneskene ved at han ble lenket til en fjellside og en ørn satt til å hakke ut leveren hans hver dag etter at den grodde ut igjen.

Pergamonalteret

Pergamonalteret er titankampen et symbol på kampen mellom kultur og barbari.

Av /KF-arkiv ※.

Titaner er i gresk mytologi urvesener, sønner og døtre av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Faktaboks

Uttale
titˈaner

De mannlige titanene:

De kvinnelige titanene:

I sagnene styrter titanene, anført av Kronos, de eldste naturguddommene fra herredømmet over verden. Senere må de kjempe en ny kamp om makten med det følgende slektledd. I denne kampen, titanomakhien, seirer Zevs ved hjelp av titanenes egne venner, hekatonkheirene og kyklopene. Sagnene er vesentlig overlevert i Hesiods Theogonien.

I billedkunsten, for eksempel på Pergamonalteret, er titankampen et symbol på kampen mellom kultur og barbari.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg