hvite fargestoffer som brukes i maling, plast, papir, gummi, emalje, glass, kosmetiske preparater m.m. og til mattering av syntetiske fibrer. De viktigste og mest fargekraftige og dekkende pigmenter (se også titanhvitt).
Kjemisk sammensetning, egenskaper
Pigmentene består av titandioksid, TiO2, i to krystallinske modifikasjoner, rutil og anatas. De er meget stabile og motstandsdyktige mot kjemiske påvirkninger og dessuten ikke giftige. Til pigment for maling og plast brukes mest rutilformen, idet denne har høyest brytningsindeks (2,7) og dekkevne, og gir den beste lysbestandigheten (mindre «kritting» enn med anatas). Pigmentene produseres i en rekke kvaliteter med forskjellig partikkelstørrelsesfordeling og overflatebehandling, noen for blanke malinger, andre for matte, noen for utendørs, andre for innendørs bruk.
Fremstilling
I Europa blir mye titandioksid fremstilt fra ilmenitt (titanjernstein) etter sulfatprosessen, som opprinnelig ble utviklet av nordmennene P. Farup og G. Jebsen. Den eneste norske produsent er Kronos Titan AS i Fredrikstad, som får sin malm fra søsterselskapet Titania AS i Rogaland. Årsproduksjonen er ca. 30 000 tonn pigment. Den såkalte kloridprosessen er den vanlige i USA og i alle nye anlegg. Den benytter mer høykonsentrerte råmaterialer og går via titantetraklorid, TiCl4, til titandioksidet. Verdensproduksjonen av titandioksidpigment er ca. 3,8 millioner tonn/år (1998).