Timian
Tørket og fersk timian
Timian
Av /Shutterstock.
Thymus serpyllum
Thymus serpyllum
Thymus serpyllum
Av /Shutterstock.

Timian er en planteslekt i leppeblomstfamilien. Dette er små planter med sterk krydderlukt (thymol), og mange arter har blader som friske eller tørkede brukes som krydder.

Faktaboks

Uttale
tˈimian
Etymologi
av middellatin og gresk ‘røkelse’
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Timian er en liten, eviggrønn busk, opptil 50 centimeter høy. Bladene er små og ovale. Blomstene er hvite, rosa eller lilla og sitter tett sammen. Hele planten dufter sterkt aromatisk.

Timian kommer opprinnelig fra middelhavsområdet, men noen arter vokser naturlig i Norge. Det finnes 300–400 arter. I Norge vokser bakketimian på tørre bakker på Østlandet, kryptimian (latinsk navn: Thymus serpyllum) på elvegrus i Finnmark, og norsk timian (latinsk navn: Thymus praecox) fra Vestland til Nordland.

Den vanligste timianarten som brukes til krydder er kryddertimian eller suppetimian, som har det latinske navnet Thymus vulgaris. Arten ble allerede nevnt av Aristoteles som krydderplante. Bladene har kraftig smak og brukes blant annet i supper og kjøttretter. Sitrontimian (latinsk navn: Thymus x citriodorus) er sterkt grenet og har sitronlignende duft og smak.

Bruk

Timian
Timian
Timian
Av /Shutterstock.

Timian har lang tradisjon som smakstilsetning i hele Europa og rundt Middelhavet, og er ett av få krydder som også har opprinnelse i nordlige strøk. Bruken er også utbredt på det amerikanske kontinent, spesielt i det kreolske kjøkken og på øyene i Karibia. På Jamaica inngår timian i den lokale krydderblandingen jerk.

Timian er et svært anvendelig krydder både i frisk og tørket tilstand. Krydderet passer til vilt, svin, lam, pølser, fisk, fjærkre, pizza og i gryteretter, supper, tomatsauser, pastasauser og marinader. Tørket timian tåler godt varmebehandling, og er velegnet i retter som skal koke lenge.

Timian kan også brukes til smaksetting av eddik og pickles.

Urteblandingene bouquet garni og herbes de Provence inneholder alltid timian. Arabiske urteblandinger som zatar og dukka kan også inneholde timian.

Det viktigste smaksstoffet i timian er tymol, og det er dette som gir den karakteristiske smaken. Timian er en av få urter som beholder smaken ved tørking. Smaken blir faktisk kraftigere, og tørket timian bør brukes med større forsiktighet enn frisk timian, da smaken lett kan bli dominerende.

Av timian utvinnes olje som brukes innen aromaterapi, legemiddel- og parfymeindustrien.

Historie

Timian er blant de eldste medisin- og krydderurtene vi kjenner til. Allerede for 7000 år siden ble den omtalt av sumererne. Urten var også kjent hos de gamle egypterne, der den omtales i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, cirka 1500 fvt.). Egypterne brukte timian blant annet til balsamering. Ifølge de gamle grekerne skulle timian gi mot og beskytte mot sykdom og skader.

Timianolje inneholder bakteriehemmende og slimløsende stoffer og blir brukt mot forkjølelse. Innen folkemedisinen har urten også blitt benyttet mot blant annet kramper, hodepine, diaré og fordøyelsesplager.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

timian
Thymus
Artsdatabanken-ID
102383
GBIF-ID
2926960

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg