tilståelsesdom

i straffesaker hvor den straffbare handling ikke kan medføre fengsel i mer enn ti år, kan tingretten etter begjæring av påtalemyndigheten avsi dom dersom siktede overfor retten gir en uforbeholden tilståelse. Det er et vilkår at tilståelsen bestyrkes av de øvrige opplysninger i saken og at siktede selv samtykker i at forhørsretten pådømmer saken, jfr. straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 248.

Rettergangen i en slik sak er meget forenklet i forhold til en vanlig straffesak i tingretten. Det blir ikke utferdiget tiltalebeslutning, og saken avgjøres av en juridisk dommer alene på grunnlag av siktedes tilståelse, normalt uten ytterligere bevisføring. For siktede kan slik pådømmelse være fordelaktig fordi den skaper mindre publisitet, samtidig som saken ofte kan få en hurtig avgjørelse.

Vanligvis er det ingen andre til stede enn dommeren og siktede, samt et rettsvitne. Er siktede fengslet, vil han ha en offentlig oppnevnt forsvarer, og denne kan møte sammen med siktede i retten. For øvrig vil siktede i tilståelsessaker normalt bare ha rett til offentlig forsvarer dersom det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff i mer enn seks måneder. Siktede har likevel ikke krav på offentlig forsvarer i saker om promillekjøring eller kjøring uten førerkort. Disse sakene utgjør et stort antall av de saker som avgjøres ved tilståelsesdom og i disse tilfellene er det tilstrekkelig at siktede i retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.

Er siktede misfornøyd med straffutmålingen eller mener han at det er gjort feil i saksbehandlingen, kan han anke til lagmannsretten.