orden av krepsdyr i klassen storkreps; Malacostraca.
Tifotkreps er den største og mest varierte gruppe av alle krepsdyr. På verdensbasis er kjent minst 18 000 nålevende arter, og ca. 3 300 fossile arter. Fra Norge, inkluderte Svalbard, er det kjent ca. 120 arter av tifotkreps. Tifotkreps finnes i alle våte miljøer, og på alle dyp. Mange arter er pelagiske, men mange lever også på bunnen. Noen få arter lever på land.
Bygning
Ryggskjoldet (carapax)er velutviklet og dekker hode-bryststykket. På ryggsiden er det sammenvokst med alle åtte brystsegmentene, sidepartiene er derimot frie, og mellom dem og kroppen ligger på hver side en rommelig gjellehule med fra fem til et tjuetalls gjeller. Hodet har et par store, sammensatte og stilkete øyne, to par følehorn (antenner), ett par kinnbakker (mandibler) og to par kjever (maxiller). På brystet er de tre første fotpar er omdannet til kjeveføtter (maxillipeder) og står i ernæringens tjeneste; de øvrige fem par brystføtter tjener som gangbein (herav navnet tifotkreps). Første og ofte også noen av de følgende par gangføtter har klosakser.
Bakkroppen er forskjellig utviklet hos de forskjellige arter. Oftest danner siste par av bakkroppsføtter (haleføttene) sammen med siste bakkroppsledd en bred, fembladet halevifte; av de øvrige fem par er hos hannen første og annet vanligvis omdannet til paringsredskaper, hos hunnen er første par tilbakedannet, mens de øvrige fire tjener til å bære eggene.
Tifotkrepsene har en kraftig tyggemage som er meget innviklet bygd. I grunnleddet på første par følehorn er det et likevektsorgan («høreorgan»); ved eller på grunnleddet av annet par munner «antennekjertelen» eller den grønne kjertel ut, denne er et ekskresjonsorgan.
Tifotkrepsene gjennomløper en forvandling. Noen få arter forlater egget på naupliusstadiet, de fleste senere som zoëa, et larvestadium hvor dyret svømmer ved hjelp av kjeveføttene som ennå ikke er trådt i ernæringen tjeneste. Andre arter, som flodkrepsen, utvikles videre i egget og klekkes som små utgaver av de voksne.
Ordenen Decapoda, tifotkreps, har en komplisert systematikk. Den deles ofte i to underordener, og en videre inndeling i infraordener.
- Underorden Dendrobranchiata
Omfatter en rekke rekelignende store arter (shrimps og prawns på engelsk), som er av stor kommersiell betydning. Gruppen skiller seg fra andre decapoder ved gjellenes bygning, og ved at hunnene ikke bærer eggene mellom føttene på bakkroppen.
- Underorden Pleocymeata
I denne gruppen bærer hunnene eggene mellom føttene på bakkroppen. Eggene klekker etter å ha gjennomløpt deler av embryonalutviklingen.
- Infraorden Caridea -reker
Hos rekene er kroppen sammentrykt fra sidene, og bakkroppen har en knekk bak tredje segment. Rekene deles igjen i åtte familier.
- Infraorden Brachyura - krabber
Krabbene har et bredt og kraftig skjold som dekker hode og brystpartiet. De har klosaks bare på 1ste par gangbein. Under norske forhold finnes representanter for elleve familier av krabber.
- Infraorden Anomura - trollkreps
Gruppen omfatter både rekelignende og krabbelignende arter. De deles i fire familier:
- Paguridae - eremittkreps
- Lithodidae - trollkrabber
- Galatheidae - trollhummer
- Porcellanidae -porselenskrabber
- Infraorden Astacidea - langhalekreps
Langhalekrepsene er ikke flattrykt fra siden, som reker. De har vanligvis fem gangbein, hvorav de tre første bærer klosakser. I Norge er funnet representanter for fem familier:
- Palinuridae - languster
- Nephropidae - hummer
- Astacidae - ferskvannskreps
- Axiidae
- Callianassidae
- Infraorden Stenopodidea - pussereker
En gruppe med få og små arter, lever for det meste i tropiske områder, bl.a. på korallrev.
Litteratur
R. C. Brusca & G. J. Brusca. 2003. Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Massachusetts.
J. Lokki (red.). 2003. Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. Bertmark, Norge.
S. De Grave, m. fl. 2009. A classification of living and fossil genera of decapod crustaceans. Raffles Bull. Zool. Suppl. 21, pp 1-109.
J. A. Kålås, m. fl. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.