kraftstasjon som utnytter nivåforskjeller eller vannstrømmer som oppstår i bukter, sund og fjorder mellom flo og fjære.
Stasjon med turbin i demning
En bukt eller en fjord stenges med en demning. I demningen plasseres turbinaggregater som kan produsere elektrisk energi både når tidevannet renner inn og når det renner ut av bukten, men ikke i periodene når det snur. Utbygging har vist seg å bli kostbar og lite økonomisk lønnsom selv på steder med særlig stor forskjell på flo og fjære.
Av tidevannskraftstasjoner i drift står den franske Rance i en særklasse med sin installasjon på 240 MW og årsproduksjon på ca. 600 GWh. I Bay of Fundy på østkysten av Canada er potensialet for bygging av tidevannskraftstasjoner stor. Tidevannsforskjellen varierer her mellom 10 og 20 m. Planer fra 1977 viser at stasjoner med produksjonsevne helt opp til 12 000–13 000 GWh årlig er mulig. Størst interesse var da knyttet til delvis utbygging i et anlegg på 1085 MW, 3423 GWh innerst i den nordlige grenen av fjorden. Planen er ennå ikke realisert. En tidevannskraftstasjon av lignende dimensjoner er under forberedelse i Mesenbukta i Kvitsjøen, Russland.
Stasjon med turbin i fri vannstrøm
På samme måte som man kan innvinne energi fra luftmasser i bevegelse i vindkraftstasjoner, kan energi innvinnes i tidevannskraftstasjoner fra bevegelsesenergi i strømmer som forårsakes av flo og fjære i trange sund eller elvemunninger. Hastigheten på en tidevannsstrøm må være større enn 2–3 m/s for at en slik stasjon skal være lønnsom. Vannstrømmer kan utnyttes ved å bruke turbiner av propelltype som plasseres med akslingen i strømmens retning, eller turbiner av tverrstrømtype med akslingen på tvers. Utvikling av teknologi for utnyttelse av vannstrømmer i sund pågår i Norge. Det ble i 2003 satt i drift en pilotinnstallasjon med en slik turbin i Kvalsundet i Finnmark.