Figur 6. Registrerte forekomster av thorium globalt. Data, angitt i kilotonn, er fra IAEA (2005, første tall) og fra USGS (2011, andre tall eller manglende tall).).
Figur 6. Registrerte forekomster av thorium globalt. Data, angitt i kilotonn, er fra IAEA (2005, første tall) og fra USGS (2011, andre tall eller manglende tall).).
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Figur 7. Geologisk kart over Fensfeltet
Figur 7. Geologisk kart over Fensfeltet
Av .

Thorium (Th) er anslått til å være fire ganger mer vanlig på Jorden enn uran. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen i jordskorpen er 11 ppm. Totalt utgjør dette rundt 120 billioner tonn, men bare en liten del av disse ressursene er i konsentrasjoner på et nivå som gjør det økonomisk aktuelt å utvinne den.

Den mest vanlige kilden til utvinning av thorium er det sjeldne fosfatiske mineralet monazitt som kan inneholde opptil 12 prosent thoriumfosfat. Gjennomsnittsverdien er 6–7 prosent. Monazitt finnes i vulkansk og andre bergarter, men de rikeste forekomstene er i malmførende sandavleiringer der den har blitt oppkonsentrert av bølger og strøm i samspill med andre tunge mineraler. Verdens monazittressurser er anslått til omtrent 12 millioner tonn hvorav nærmere ⅔ er i sandavleiringer på sør- og østkysten av India.

Etterspørselen etter thorium har vært liten, og ressursen er derfor dårlig kartlagt. Det finnes heller ingen internasjonal standard for å klassifisere ressursen. For at en ressurs skal kunne karakteriseres som energireserve, må den forekomme på en slik form og i slike mengder at ressursen er drivverdig, det vil si at ressursen kan utvinnes teknisk og økonomisk. Det er også stor usikkerhet knyttet til metodene for å beregne mengdene med thorium. Gjeldende estimater blir derfor basert på en kombinasjon av geologiske undersøkelser og et faglig skjønn. Alt dette gjør at ressursanslagene spriker mye fra kilde til kilde.

De viktigste kildene for å avgjøre hvor store reserver som finnes av thorium er arbeid gjort av fra USGS (United States Geological Survey) og i regi av IAEA. Disse institusjonene har hver for seg gjennomført flere studier i de senere årene, og ved siden av at tallene spriker dem imellom synes det å være et hovedtrekk at de samlede anslag for thoriumreserver øker fra gang til gang.

Påviste thoriumreserver [tonn]
Land USGS/2011 IAEA/2011 IAEA/2016
India 963 000 846 000 846 000
USA 440 000 434 000 595 000
Australia 300 000 521 000 595 000
Tyrkia 744 000 374 000
Brasil 16 000 606 000 632 000
Egypt 380 000 380 000
Norge 320 000 87 000
Venezuela 300 000 300 000
Canada 100 000 172 000 172 000
Sør-Afrika 35 000 148 000 148 000
Russland 155 000 155 000
Kina 100 000 100 000
Grønland 86 000 86 000
Finland 60 000 60 000
Sverige 50 000 50 000
Kasakhstan 50 000 50 000
Malaysia 4 500
Andre land 90 000 413 000 1 725 000
Verden 1 948 500 5 385 000 6 355 000

Både IAEA og USGS konkluderer med at India synes å ha den største andelen av verdens thoriumreserver. India har selv (i 2011) anslått de innenlandske reservene til å være 846 477 tonn, basert på en antatt forekomst av monazitt på 11,93 millioner tonn med 9–10 prosent ThO₂).

For Brasil og Sør-Afrika er avviket mellom de oppgitte tall anselig. Dette skyldes mangelfullt faktagrunnlag og at anslagene i stor grad er basert på skjønn og ulike syn på i hvilken grad man skal inkludere forekomster som ikke er påvist med høy grad av sikkerhet.

Tallene for Norge spriker mye fordi det er satt et stort spørsmålstegn ved om ressursene på Fensfeltet er drivverdige. Se egen artikkel om Fensfeltet – thoriumressurser.

Tallene fra IAEA er fra 2011 og 2016, og omfatter kjente og estimerte ressurser som kan utvinnes til en kostnad på maksimalt $80/kilogram Th. Mindre sikre data fra Asia er ikke tatt med. Totalt er det funnet 6,3 millioner tonn thorium som kan utvinnes.

De påviste reservene representerer et svært stort energipotensial i form av frigitt kjerneenergi. Ved spalting (se fisjon) av ett tonn thorium frigjøres energi tilsvarende 83,1 petajoule (PJ). I 2018 var verdens forbruk av primærenergi 594 exajoule (EJ). Med et slikt forbruk vil de påviste thoriumreservene vare i 1 000 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg