tettegras

Plantene har bladrosett av gulgrønne blader som er tett pressa til underlaget. Bladene er slimete og små dyr vil kunne fastne og vil deretter bli fordøyd av enzymer i slimet.

Fra midten av bladrosetten vokser blomsterstengelen som har mange, korte kjertelhår. Blomsterstenglene har kun én blomst. Lengden på den ensymmetriske blomsten er oftest rundt to centimeter og nektarspora er rundt en halv centimeter. Fargen på blomsten er fiolettblå, men hvit mot åpningen til spora. Krona har mange hår særlig i indre deler mot nektarspora.

Tettegras har breiere økologisk utbredelse enn de andre tettegrasartene. I tillegg til myrer, vokser den også i fuktig skog, heier, vannkanter og berg som jevnlig er fuktig. Tettegras finnes i hele landet også ganske høyt opp i fjellstrøk. Verdensutbredelsen er nordlige områder på den nordlige halvkula.

Tettegras besøkes av både fluer, bier og humler, men lite konkrete observasjoner er rapportert. Arten er i ganske stor grad i stand til å sjølpollinere i fravær av tilstrekkelig insektbesøk. Frukta er en kapsel som står rett opp på toppen av stengelen etter at stengelen retter seg opp etter blomstring.

Det har vært en utbredt oppfatning at tettegrasblader har vært brukt til å lage syrna melk, tettemelk, men moderne undersøkelser har ikke klart å reprodusere dette. Les mer i artikkelen om tettegrasslekta.

• blærerotfamilien
• tettegrasslekta
• insektetende planter