metode i psykologien som er karakterisert ved en standardsituasjon som forskjellige individer kan stilles overfor, og hvor man er interessert i de individuelle forskjeller i prestasjoner og reaksjoner. De moderne testmetoder fremstod i slutten av 1800-tallet, og pionerer var F. Galton og J. McK. Cattell. Stor betydning fikk A. Binet med sine intelligenstester.
I dag finnes flere tusen forskjellige tester av svært forskjellig art, som grovt kan grupperes slik:
1) Evne- og anleggstester, hvor man søker å få et mål for potensielle eller fremtidige prestasjoner eller muligheter for læring. Mest utbredt er generelle evne- og anleggstester, best kjent som intelligensprøver. Av spesielle anleggstester kan nevnes tester for matematiske, tekniske eller musikalske anlegg. Flere anleggstester settes ofte sammen til et såkalt testbatteri.
2) Kunnskapsprøver, ofte kalt standpunktprøver. Her måles ikke potensiell, men aktuell prestasjon, f.eks. i skolefag; brukes meget i pedagogikken.
3) Personlighetstester, som finnes i mange varianter. Noen av disse innebærer at personen selv vurderer hvor godt ulike personlighetsbeskrivelser passer (personlighetsinventorier). Andre tester måler personligheten indirekte ved at personen tilkjennegir personlighetstrekk gjennom svar på et uklart eller mangetydig stimulusmateriale (projektive tester).
4) Interessetester, som kartlegger personens interesser i relasjon til f.eks. utdanning og yrkesvalg.
5) Tester av perseptuell og motorisk svikt, ofte brukt i spesialpedagogisk sammenheng for å kartlegge forhold som kan være av betydning for både spesifikke og mer generelt betingede lærevansker.
6) Hjerneskadetester, utviklet for å avdekke organisk betingede svikttendenser eller tilstander.
Til en test er det vanlig å stille en rekke metodiske og statistiske krav når det gjelder standardisering, reliabilitet og validitet. Testresultatene skal også helst kunne uttrykkes tallmessig på en måte som tilfredsstiller visse statistiske krav. Forskjellige tester har hatt og har meget stor betydning både i psykologisk forskning og i praktisk-psykologisk arbeid.