betegnelse på den form for maktbalanse som under en stor del av den kalde krigen (fra begynnelsen av 1950-årene og til slutten av 1980-årene) preget forholdet mellom vestmaktene, ledet av USA, og Sovjetunionen og dets allierte. Balansen bestod i at hver av partene hadde evne til å gjengjelde et angrep (med kjernefysiske våpen) med et tilintetgjørende kjernefysisk gjengjeldelsesslag. Balansen innebar dermed at ingen av partene hadde en troverdig førsteslagskapasitet, dvs. evne til å knuse motpartens gjengjeldelsesevne, annenslagskapasitet, ved ett slag.