Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep. En bombe eksploderte i Regjeringskvartalet. Åtte personer døde, mange ble skadet og de kraftige rystelsene medførte store materielle ødeleggelser.
Seinere samme dag ble 69 mennesker drept på Utøya i Buskerud fylke. Flere andre ble påført alvorlige skuddskader. De aller fleste var ungdommer tilhørende Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF, som avholdt sin årlige sommerleir. Gjerningsmannen bak begge attentatene var Anders Behring Breivik.
Bombeangrep på Regjeringskvartalet
Klokken 15.25 eksploderte en bombe i Regjeringskvartalet i Oslo. Store bygninger i sentrum ristet, og i butikkene falt hyller sammen og varer ned på gulvene. Vinduer ble knust, fortau og gater ble fylt av glass. Politiet fikk den første meldingen om eksplosjonen klokka 15.26. I Grubbegata og Akersgata kom mennesker løpende, noen blødende, andre i sjokk over at fredelige Oslo og Norge nettopp var rammet av et terrorangrep.
Statsministerens kontor i høyblokken var rammet. Utenfor resepsjonsområdet var det et stort krater i bakken. Der hadde det på forhånd blitt parkert en stor Volkswagen Crafter med en hjemmelaget kunstgjødselsbombe i lasterommet. Det veltet røyk ut fra Olje- og energidepartementets kontorer. De fleste departementer ble hardt rammet. Det samme ble Høyesterett og avishuset Verdens Gang. Vinduer ble knust i flere hundre meter omkrets fra Regjeringskvartalet.
Store styrker fra politi, sykehus og brannvesen rykket ut. Politiet fryktet flere eksplosjoner, og et stort område i Oslo sentrum ble sperret av. Innenfor sperringene ble hardt skadde mennesker gitt førstehjelp før de ble båret inn i ambulansebiler og en buss som kom til for å frakte dem videre til Oslo Universitetssykehus Ullevål eller til legevakten.
Klokken 15.50 meldte Norsk Telegrambyrå (NTB) at statsminister Jens Stoltenberg var i sikkerhet. Seinere ble det gitt informasjon om at ingen av statsrådene var rammet. Mange var allerede gått fra jobb da bomben eksploderte, andre var på ferie.
Åtte personer ble drept av eksplosjonen i Regjeringskvartalet.
Massedrap på Utøya
Mens alles oppmerksomhet var rettet mot katastrofen i regjeringskvartalet i Oslo sentrum, kjørte Anders Behring Breivik en Fiat Dublo fra Oslo til Utøya der AUF avholdt sin årlige sommerleir.
Anders Behring Breivik var 32 år gammel, født og oppvokst i Norge. Han var ikledd en falsk politiuniform da han parkerte bilen på landsiden ved Utøya i Tyrifjorden klokken 16.40. Han ba om å bli fraktet over. Klokken 17.26 mottok Nordre Buskerud politidistrikt den første meldingen om skyting på Utøya.
Vitner på Utøya har forklart i intervjuer etterpå at mange av de rundt 600 ungdommene der ble lurt av mannen som utga seg for å være en politimann. Han vinket dem til seg, og skjøt dem. Mange la på svøm og klarte å komme seg i sikkerhet etter lang tid i kaldt vann. Andre klarte å gjemme seg innendørs, i buskene og under fjellhyller. Noen spilte døde og ble liggende stille blant døde kropper.
I løpet av fredag 22. juli døde 69 mennesker på Utøya eller i vannet utenfor. De fleste ble drept av skuddsalver fra to våpen som ble rettet mot dem av Anders Behring Breivik. De andre døde av drukning eller fall. Totalt 32 personer, mange med alvorlige skader, ble brakt til behandling eller observasjon ved Oslo universitetssykehus HF, 11 personer etter eksplosjonen i Oslo sentrum og 21 personer etter skytingen på Utøya. I tillegg ble et stort antall personer behandlet på sykehus underlagt Vestre Viken helseforetak.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde besøkt ungdommene på Utøya samme dag. Den lille fergebåten MS Thorbjørn fraktet Gro Harlem Brundtland over til landsiden rundt klokka 1500.
Pågripelse
Anders Behring Breivik ble pågrepet på Utøya av politiets beredskapstropp klokken 18.27. Han hadde da kastet våpnene fra seg og stod med armene hevet over hodet. Breivik ble varetektsfengslet etter et lukket fengslingsmøte i Oslo tingrett, siktet etter terrorbestemmelsen i straffeloven, paragraf 147a. Han erkjente alle faktiske forhold som han var siktet for.
To timer før attentatet mot Regjeringskvartalet la Anders Behring Breivik ut et manifest på internett. Det inneholdt mer enn 1500 sider som skulle beskrive hans høyreekstreme ideologi (Se kontrajihad og Anders Behring Breivik). I det samme dokumentet hadde han skrevet om sine ni år lange forberedelser til attentatene mot Regjeringskvartalet og ungdomsleiren på Utøya.
Markeringene etter terrorangrepene
- Ingen skal få bombe oss til taushet, ingen skal få skyte oss til taushet, ingen skal få skremme oss fra å være Norge, sa Stoltenberg.
Statsministeren var tidlig ute med å si at terroraksjonene skulle møtes med mer demokrati og åpenhet i Norge.
23. juli holdt kong Harald sin tale. Han sa blant annet: "Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre. Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv. Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land."
Den første store markeringen kom om kvelden 25. juli. Gatene i Oslo ble fylt opp av mennesker med røde og hvite roser i hendene. Det som var ment å bli et rosetog fra Rådhusplassen til Youngstorget, ble noe helt annet. Politiet måtte avlyse toget fordi det var altfor mange mennesker i gatene. Det ble anslått at så mange som 200 000 mennesker kom til Oslo sentrum for å vise respekt for de mange som var direkte rammet og for å vise verden at nordmenn verken bærer på hevntanker eller er hatefulle.
I sin tale på Rådhusplassen sa statsminister Jens Stoltenberg at ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk. Han sa videre: "I kveld skriver det norske folk historie. Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011."
Oslo ble pyntet med hvite og røde roser. Utenfor Oslo domkirke tok internasjonale media plass for å rapportere hjem til sine land om hvordan det norske folk taklet terrorhendelsene. Bak reporterne vokste et hav med blomster, tegninger, hilsener og fakler. Gatene ble pyntet med roser.
Liknende markeringer kom til i byer og bygder over hele landet.
Det ble arrangert flere minnekonserter der norske musikere og artister stilte villig opp for å minnes de døde. På den måten fikk det norske folk en fin anledning til å få gitt uttrykk for sin sorg.
Statsministeren og en rekke statsråder, stortingspolitikere og ledere for alle de store partiene deltok i begravelser over hele landet. Pårørende til alle terrorofrene fikk økonomisk støtte fra staten, bevilget gjennom en avtale mellom partiene på Stortinget som et eget statstilskudd for å dekke uvanlig store kostnader til begravelser.
Søndag 21. august ble det arrangert nasjonal minneseremoni i Oslo Spektrum. Tilstede var representanter fra de nordiske kongefamiliene, de nordiske statsministrene, hele den norske kongefamilien, etterlatte og overlevende fra regjeringskvartalet og Utøya. kong Harald åpnet seremonien med å si: "Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i våre hjerter, i vår erfaring - og huske at vi er vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe for oss."
Et stort antall av Nordens fremste kulturarbeidere bidro med diktopplesning, sang og musikk. Kjente skuespillere leste opp navnene til alle de 77 som døde 22. juli 2011. Samtidig ble store bilder av dem vist på en skjerm.
Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin tale: "Vi er et lite land. Men et stort folk.
Sammen har vi mange spørsmål. Sammen ber vi om ærlige svar. Ikke for å gi andre enn gjerningsmannen skyld. Men for å vite. For å lære. For å komme videre."
Stoltenberg avsluttet med noen linjer fra Nordahl Griegs «Til ungdommen», som har blitt sitert svært mange ganger siden tragedien den lange svarte fredagen.
"I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg, demokrati og trygghet. Det er vårt vern mot vold."
Den mer enn to timer lange seremonien ble direkte overført på NRK 1, TV 2 og i NRK P1.
22. juli-kommisjonen
12. august 2011 oppnevnte Regjeringen Stoltenberg 22. juli-kommisjonen. Denne fikk i oppgave å foreta en uavhengig og bred gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom av angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya.
- Hensikten er at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte framtidige angrep, samtidig som vi tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati, sa statsminister Jens Stoltenberg.
Advokat Alexandra Bech Gjørv ble valgt til leder for kommisjonen.