terpener (kjemi)

Terpener er bygd opp av isoprenenheter (C₅H₈) med et varierende antall oksygenatomer og varierende grad av umettethet. De har vanligvis et molekylskjelett med formelen C₁₀H₁₆, men man kjenner også sesquiterpener, C₁₅H₂₄, diterpener, C₂₀H₃₂ og triterpener, C₃₀H₅₀ (se squalen).

De fleste terpener er optisk aktive og opptrer ofte i naturen så vel i høyre- som i venstredreiende form, dessuten opptrer optisk inaktive blandinger av de to former. Terpener er oftest umettede forbindelser og vil derfor lett addere forskjellige stoffer. Av samme grunn oksideres de lett. I luft og særlig i dagslys opptar de oksygen og danner forskjellige tyktflytende oksidasjonsprodukter. Ved oppvarming vil mange polymeriseres, noe som også gjør dem mer tyktflytende.

Terpenene inndeles i tre hovedgrupper:

1. Alifatiske eller olefiniske terpener, der karbonskjelettet utgjøres av åpne kjeder som inneholder tre dobbeltbindinger. Den viktigste representanten er myrcen, som finnes i bayolje.
2. Monosykliske terpener, som inneholder en 6-leddet karbonring med en metyl- og en isopropylgruppe, oftest i 1,4-, men også i 1,3-stilling, altså samme karbonskjelett som i cymen. Molekylene inneholder to dobbeltbindinger. To eksempler er limonen og dipenten.
3. Bisykliske terpener, hvor molekylene består av to sammenbygde ringer som bare inneholder én dobbeltbinding. Her finnes det viktigste av alle terpener, pinen.

Oksygenholdige derivater av terpenene utgjør det vi kaller kamferarter, for eksempel borneol, kamfer og mentol.

• kjemi
• organisk kjemi
• Otto Wallach