Termer er en betegnelse for antikkens badeanlegg i gresk og romersk arkitektur, ofte med avdelinger for massasje, idrett, foredrag og så videre. De mest berømte termer er Caracallas termer og Diokletians termer i Roma.
Termer ble særlig i romersk keisertid utviklet til omfattende og rikt utstyrte byggverk med store haller overdekket av betonghvelv. Badeanleggene rommet av- og påkledningsrom (apodyterium), deretter gjorde man gymnastikk i palaestra, etterfulgt av et opphold i svetterom (sudatorium) og så i det varmere caldarium. Deretter fulgte et lunkentvannsbad (tepidarium) for at ikke sjokket skulle bli for stort ved det avsluttende kaldtvannsbadet (frigidarium). Man hadde også innsalvingsrom (alipterium), i større anlegg også svømmebasseng (natatio) og bibliotek med gresk og latinsk litteratur. Gulv kunne ha gulvvarme ved underliggende varmekanaler, hypocaustum. Dessuten hadde større termer gjerne åpne parkgårdsrom, ofte med stor fontene i form av et nymfeum. Offentlige bad av ikke fullt så omfattende størrelse ble kalt balneae.
Termenes daglige åpning for publikum ble bekjentgjort med klokkeringing. Denne skikken ble overtatt av kirken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.