metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Metallet er sølvhvitt, duktilt og så bløtt at det kan skjæres med kniv. Det er uedelt, meget reaktivt og må behandles i vakuum eller inaktive atmosfærer.
Forekomst
Terbium antas å utgjøre 1,4·10–4 vektprosent av jordskorpen og følger vanligvis yttrium i mineraler som xenotim, euxenitt, gadolinitt o.a. Det fremstilles av monazittsand som inneholder ca. 0,03 vektprosent terbium. Det skilles først ut sammen med de andre lantanoidene som deretter separeres ved ionebyttings- eller ekstraksjonsmetoder. Terbium metall fremstilles ved reduksjon av terbium(III)fluorid med kalsium i vakuum eller i inaktiv atmosfære.
Kjemiske egenskaper
I sine kjemiske forbindelser har terbium for det meste oksidasjonstall +III, men kan også ha oksidasjonstall +IV.
Bruk
Terbium har til nå hatt få anvendelser, men brukes som aktivator i fosforer for røntgen- og elektronstråler, og natriumterbiumborat egner seg som lasermateriale (emitterer koherent lys med bølgelengde 546 nm).
Historie
Terbium ble oppdaget 1843 som oksid i mineralet gadolinitt av C. G. Mosander i Stockholm. Grunnstoffet har, i likhet med flere andre lantanoider, fått navn som er avledet av stedet Ytterby i Stockholms skjærgård hvor gadolinitt først ble funnet. Relativt rent terbium metall ble første gang fremstilt i 1905 av franskmannen G. Urbain.
Terbium
| Kjemisk symbol | Tb |
| Atomnummer | 65 |
| Relativ atommasse | 158,9254 |
| Smeltepunkt | 1356 °C |
| Kokepunkt | 3230 °C |
| Densitet | 8,253 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III, IV |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f96s2 |