Teosofi er en samlebetegnelse for tankesystemer som kombinerer kristendom med elementer fra vestlig esoterisme og okkultisme. I vid forstand kan teosofien spores tilbake til 1600-tallet, og omtales da gjerne som «kristen teosofi». I snever, moderne forstand sikter teosofi til læren til den nyreligiøse bevegelsen Teosofisk samfunn, som ble stiftet i 1875.

Faktaboks

Uttale
teosofˈi
Etymologi
fra gresk teo (‘gud) og sofia (visdom)

Teosofien har hatt stor innflytelse på moderne okkultisme og dagens alternativbevegelse. Teosofisk samfunn kombinerte elementer fra østlig og vestlig religion og forsøkte å harmonisere vitenskap og religion. Dette er videreført og videreutviklet i store deler av alternativbevegelsen. Mange teosofiske forestillinger lever også videre innenfor antroposofien, som ble utviklet av Rudolf Steiner etter at han i 1902–1913 hadde ledet den tyske grenen av Teosofisk samfunn.

Kristen teosofi

Kristen teosofi er en form for moderne vestlig esoterisme som oppstod på begynnelsen av 1600-tallet. Den kristne teosofien forente kristendom med elementer fra vestlig esoterisme og okkultisme. Sentrale inspirasjonskilder for den kristne teosofien var blant annet paracelsisme, hermetisme, kabbala, rosenkorsbevegelsen og alkymi.

Selv om den kristne teosofien ikke bygger på en enhetlig, felles doktrine, er det noen ideer som går igjen. For det første var de kristne teosofene opptatt av forholdet mellom Gud, mennesket og naturen. Teosofene hadde et panteistisk gudsbilde og så for seg at det fantes et nettverk av forbindelser, såkalte «korrespondanser», mellom ulike deler av skaperverket. For det andre var de kristne teosofene opptatt av kreativ lesning av jødiske og kristne autoritative tekster. Særlig mytene som forekommer i Bibelen ble gjenstand for nye tolkninger. For det tredje trodde teosofene at mennesket kunne få en direkte forbindelse til høyere virkelighetsfærer. Ifølge teosofene har mennesket en latent evne til å kommunisere direkte med den guddommelige verden. Denne kontakten muliggjør utforskning av alle nivåer av virkeligheten, forbinder det guddommelige og det menneskelige og er en form for mystisk erfaring som gir mennesket en direkte enhet med Gud. Ingen av disse tre trekkene er eksklusive for teosofien; vi finner dem også i andre idéhistoriske strømninger. Men at de opptrer sammen, er typisk for den kristne teosofien.

Den kristne teosofien har lange røtter i europeisk esoterisme og kristendom, men utkrystalliserte seg som egen idéhistorisk strømning på 1600-tallet. En viktig representant og foregangsmann for den kristne teosofien var Jakob Böhme (1575-1624). Teosofien utviklet seg videre og fikk stadig større utbredelse gjennom 1600-tallet. Etter en kort nedgangstid i første halvdel av 1700-tallet fikk teosofien en ny blomstringstid gjennom romantikken fra cirka 1760 til 1820. Deretter opplevde den kristne teosofien en endelig nedgangstid. Den kristne teosofien har likevel hatt stor innflytelse som idéhistorisk grunnlag for nye tolkninger av teosofi og nyreligiøsitet mer generelt.

Den moderne teosofien

I moderne, snever betydning går teosofien tilbake til H. P. Blavatsky, som sammen med H. S. Olcott og W. Q. Judge stiftet Teosofisk samfunn i New York i 1875. Den moderne teosofien kombinerte, i likhet sin forgjenger, elementer fra kristendom med okkultisme og esoterisme. Men mens den kristne teosofien i hovedsak begrenset sine inspirasjonskilder til religiøse og filosofiske tradisjoner i Vesten, dro den moderne teosofien også veksler på hinduisme og buddhisme. Den moderne teosofien var inspirert av samtidens forskning på religioner utenfor den vestlige kulturkretsen, og har blitt omtalt som «religionshistoriens troende slektning».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg