teori – motsatt praksis. Et system av allmenne prinsipper eller regler som gjelder for eller danner grunnlaget for en virksomhet (f.eks. undervisningens teori); brukes ofte i motsetning til praksis.
Teori i første betydning brukes i alle vitenskaper, empiriske og ikke-empiriske, og kan være formulert i vanlig språk eller i et formalisert (logisk, matematisk) språk. Til en vitenskapelig teoris viktigste funksjoner hører det å bringe sammen flere ulike faktorer under et felles sett av begreper og prinsipper eller lover. Dermed øker forskerens oversikt over fagfeltet samt mulighetene for kontroll og etterprøving.