tensider

Tensider, samlenavn på overflateaktive stoffer. De er bygd opp av en hydrofob (vannavstøtende) hydrokarbonrest og en hydrofil (vanntiltrekkende) del og vil derfor nedsette vannets overflatespenning. Tensider kan være anioniske, kationiske, ikke-ioniske eller amfotære. De fremstilles av fett og petrokjemiske produkter og omfatter såpe og andre syntetiske overflateaktive stoffer.

De anioniske og ikke-ioniske tensider brukes fortrinnsvis som fukte- og vaskemidler. De kationiske brukes som tøymykner, ofte omtalt som mykgjører eller skyllemiddel, for å redusere statisk elektrisitet i tekstiler og som tilsetning til spesialrensemidler pga. sine bakteriedrepende egenskaper. Amfotære tensider er mye anvendt i hårsjampo.

Et tensid som er dårlig biologisk nedbrytbart, kalles hardt. Det gjelder f.eks. tetrapropylenbenzensulfonat. Det ble mye brukt i 1950-årene og forårsaket i perioder kraftig skumdannelse på elver og sjøer. I Vest-Tyskland kom det 1964 forbud mot bruk av vaskeråstoffer som ikke var minst 80 % biologisk nedbrytbare, og denne grensen er etter hvert innført i mange andre land enten gjennom lov eller ved frivillige ordninger. I en norsk forskrift fra 1993 vedrørende vaskemidler kreves det at den primære biologiske nedbrytningen skal være 90 %. Statens Forurensningstilsyn kan gripe inn overfor dårlige produkter gjennom Produktkontrolloven. Se vaskemidler.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Kjemisk industri

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.