(el. bare tempera), betegnelse for maleteknikk med temperafarger. Fargene er vanskelige å behandle på grunn av de uberegnelige forandringer som gjerne skjer under tørking og fernissering, likesom det nesten er umulig å gi en farge som engang er malt en lysere eller mørkere tone. Men teknikken gir en egen matt glans, og har med hell vært brukt i nyere norsk muralmaleri, f.eks. av Hugo Lous Mohr i Oslo Domkirke og av Reidar Aulie og Karl Høgberg i Oslo Rådhus.