halv-metallisk grunnstoff i gruppe 16, chalkogenene, i grunnstoffenes periodesystem. Tellur er et gråhvitt, metallglinsende og sprøtt materiale. Det er halvledende. Ved romtemperatur har tellur en konduktans som er en 1/100 000 av sølvets. Konduktansen er nærmest upåvirket av belysning. Krystallstrukturen består av spiralformede Ten-kjeder.
Forekomst
Tellur er et av de mest sjeldne grunnstoffene og er anslått å utgjøre bare 2 · 10−7 vektprosent av jordskorpen. Det forekommer for det meste i sulfidiske malmer i form av gull-, sølv-, kobber-, bly- og vismuttellurider, f.eks. mineralene calaveritt, AuTe2; hessitt (sølvtellurid), Ag2Te; sylvanitt, AgAuTe4; altaitt, PbTe, og vismuttellurid, Bi2Te3. Rundt 40 tellurholdige mineraler er kjent. Tellur er det eneste grunnstoffet som danner egne mineraler med gull. Tellur forekommer i naturen også som oksidet, TeO2, telluritt. De største mineralforekomster finnes i USA, Canada og Peru. Ingen mineralforekomster er drivverdige med hensyn til tellur.
Kjemiske egenskaper
Tellur er uedelt. Det er reaktivt og oksideres langsomt i luft til TeO2 allerede ved romtemperatur. Ved høyere temperaturer brenner tellur med blå (grønnkantet) farge og under dannelse av en hvit røyk av TeO2. I sine kjemiske forbindelser har det oksidasjonstall –II, +I, IV, og VI. Det mest stabile er +IV. Tellurs kjemiske egenskaper ligner meget på selenets. Åtte stabile isotoper er kjent, 130Te (34,5 %), 128Te (31,7 %) og 126Te (18,7 %) er hyppigst forekommende. I tillegg er over 20 ustabile isotoper kjent.
Fremstilling
De viktigste kommersielle kilder for fremstilling av tellur (og selen) er anodeslam fra elektrolytisk raffinering av kobber (80 %) og alkalisaltslagg fra raffinering av bly. Slaggen eller tørket anodeslam blir smeltet med natriumkarbonat og -nitrat, derved dannes selenitter og telluritter som så lutes ut med vann. Etter nøytralisering med svovelsyre felles tellur(IV)oksid, TeO2, ut. Oksidet løses i base under dannelse av TeO32–3, som reduseres til tellur ved katodisk reduksjon. Telluret kan ytterligere raffineres ved fornyet elektrolyse, ved destillasjon i vakuum eller ved sonesmelting. Årlig verdensproduksjon er rundt 300 tonn.
Bruk
Størst anvendelse har tellur som legeringsgrunnstoff, f.eks. i stål for å forbedre mikrostruktur og maskinell bearbeidbarhet, i støpejern for å stabilisere karbiddannelse og å oppnå overflateherding, i bly for å øke styrke, hardhet og korrosjonsbestandighet, i tinnlegeringer for å øke hardhet og holdbarhet, i kobber for å bedre varmeledningsevne og maskinell bearbeidbarhet o.a. Tellur og tellurforbindelser blir videre brukt ved vulkanisering av gummi, som katalysator og i glassindustrien for fremstilling av brunt og rødt glass. Kadmiumtellurid, CdTe, anvendes pga. termoelektriske og fotoelektriske egenskaper.
Historie
Tellur ble oppdaget 1782 av den ungarske kjemiker og mineralog F. J. Müller von Reichenstein i gullholdige bergarter (weissgolderz) fra Transilvania (Siebenbürgen). Uavhengig av ham gjorde en annen ungarsk kjemiker, P. Kitaibel, i 1789 samme oppdagelse i et annet mineral. Den tyske kjemiker M. H. Klaproth isolerte i 1789 tellur fra weissgolderz og bekreftet at det var et nytt grunnstoff og gav det navnet tellurium.
Fysiologisk virkning
Tellur har ingen kjent essentiell biokjemisk funksjon for mennesket. Ingen karcinogene eller mutagene effekter er kjent. Tellur eller tellurforbindelser som tas opp av kroppen, vil avgis gjennom svette og ånde og gir pusten en sterk, ubehagelig lukt av hvitløk («tellurånde» av (CH3)2Te) som kan holde seg i lange tider. I tillegg fremkaller tellur svimmelhet, kvalme og hodepine og gir metallisk smak og tørrhet i munnen. Små mengder tellur er mindre giftig enn selen, fordi tellurforbindelser lett reduseres til tellur i organismen. Det bør imidlertid vises stor forsiktighet ved behandling av tellur, særlig hvor det utvikles røyk og dermed små partikler av tellur og tellur(IV)oksid. Hydrogentellurid, H2Te, er en meget giftig forbindelse. Administrativ norm for tellur i arbeidsmiljøet er satt til 0,1 mg/m3 luft.
Tellur
| Kjemisk symbol | Te |
| Atomnummer | 52 |
| Relativ atommasse | 127,60 |
| Smeltepunkt | 449,5 °C |
| Kokepunkt | 988 °C |
| Densitet | 6,25 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | -II, I, IV, VI |
| Elektronkonfigurasjon | [Kr]4d105s25p4 |