telegram

Bygging av telegraflinjer og telegrafstasjoner tok snart fart. Først på det sentrale Østlandet, deretter langs kysten nordover, og i 1870 ble Vardø i Finnmark knyttet til nettet. I forhold til brevkommunikasjon var telegram langt dyrere, men kom mye raskere fram – spesielt over lange avstander.

Rundt år 1900 ble det sendt rundt 1,3 millioner telegram årlig innen Norge. I 1920 var det økt til 3,9 millioner før trafikken gikk tilbake. Årsaken var dels at telefonnettet ble stadig utvidet, og både bedrifter og private fikk egne telefonapparat, dels at postgangen ble raskere etter at flyet gradvis ble tatt i bruk til postbefordring (fra 1920-tallet).

Innlandstelegram, inklusiv festtelegram, hadde en rekord på 6,8 millioner årlig like etter slutten på andre verdenskrig, men deretter gikk trafikken ned fra år til år. I tillegg til at stadig flere fikk innlagt telefon, var luftposttilbudet så godt at de fleste brev innenriks kom fram på et par dager. I 1955 var brevportoen 30 øre, mens minstetaksten for telegram var kr 2,50.

Televerket la ned sin telegramtjeneste i 1980, og NSB året etter.

Televerket tok fra 1907 i bruk egne telegramblanketter med fargerike motiv. Disse fikk benevnelsen festblanketter – og forkortelsen LX, og med stadig nye motiver var disse i bruk fram til 1980. Ut fra motivet var disse «skreddersydd» til bryllup, konfirmasjoner, åremål, jubileer og andre anledninger hvor man ønsket å gratulere eller vise omtanke.

Festblankettene var stort sett i A4-format, ble brettet en gang og levert mottaker i konvolutt. Norges Statsbaner som hadde sin egen telegramtjeneste, tok samtidig i bruk de samme motivene i sine festblanketter.

Fra 1929 samarbeidet Televerket med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening om utforming og trykking av festblanketter. Foreningene sto for motivvalg og trykking, mens Televerket sørget for reklame og salg. Overskuddet ble delt. Flere kjente kunstnere var med og utformet blankettene, blant andre Ruth Krefting, Jacob Weidemann og Theodor Kittelsen.

Samtidig med Televerkets festblanketter i 1907 ble det i Oslo laget private gratulasjons-blanketter som ble spesielt populære som konfirmasjonshilsener. Postens bud stod for omdeling, men da det i 1911 ble slutt på søndags-postomdelingen, fikk private tillatelse til å foreta omdelingen på årets to konfirmasjonshelger. Ordningen fikk et oppsving fra 1916 da også Televerket en tid stanset omdeling av telegrammer på søndager.

Helt fram til nyere tid har ulike anledningskort og -telegrammer for postlegging eller direktelevering vært til salgs i bok- og papirhandler og til dels i andre butikker.

Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening startet i 1961 med utgivelser og salg av festblanketter. De hadde samme motiv som Televerkets blanketter, men uten dets logo og riksvåpen. Disse var ment for å sendes i posten eller leveres selv. Samme foreninger fikk fra 1982 utgitt en «tilpasning» benevnt postogram. Disse ble solgt på postkontorene noen år før ordningen opphørte. Da hadde allerede Posten selv hatt årlige utgivelser av postbrev med julemotiv noen år.