hemmelig avlytting av telefonsamtale.
Straff
Utenforstående som avlytter telefonsamtaler kan rammes av straff etter straffeloven av 1902 § 145 a, som bl.a. setter straff for den som ved hemmelig lytteapparat avlytter telefonsamtale, eller ved hjelp av lydbånd eller annen teknisk innretning hemmelig gjør opptak av telefonsamtale eller anbringer lytteapparat, lydbånd eller annen teknisk innretning for å foreta slik avlytting eller opptak. § 145 a rammer ikke hemmelig opptak som foretas av en som selv deltar i telefonsamtale.
Lovlig avlytting
Etter lov av 24. juni 1915 om kontroll med post- og telegrafforsendelser og med telefonsamtaler kan Kongen eller den han gir fullmakt utferdige bestemmelser om kontroll med telefonsamtaler, når dette antas påkrevd av hensyn til rikets sikkerhet. Utenfor krigstid kan kontrollen bare settes i verk overfor personer som mistenkes for overtredelse av nærmere oppregnede straffebud; størst praktisk betydning har straffelovens spionasjebestemmelser og lov om forsvarshemmeligheter. Nærmere regler er gitt ved kgl.res. av 19. aug. 1960. Som regel kan avlytting bare foretas etter tillatelse av retten, men i særlig påtrengende tilfeller trer ordre fra påtalemyndigheten i stedet for rettens beslutning. Kontroll som er påbegynt uten rettens samtykke, skal straks innberettes til retten som avgjør om kontrollen skal opprettholdes.
Straffeprosessloven av 22. mai 1981 kap. 16 a inneholder bestemmelser om adgang for politiet til på nærmere vilkår å foreta avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. Dette omfatter i tillegg til telefonavlytting også bl.a. avlytting av kommunikasjon til og fra datamaskiner. Et vilkår for bruk av kommunikasjonsavlytting er at noen med skjellig grunn kan mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer. Kommunikasjonsavlytting vil også kunne foretas i saker som gjelder rikets sikkerhet eller narkotika. Tillatelse gis av tingretten, og kan bare gis dersom det må antas at kommunikasjonskontroll vil være av vesentlig betydning for oppklaring av saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse gis for et bestemt tidsrom som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Lengstefristen for hver avlyttingsperiode er som hovedregel 4 uker. Dersom det er fare for at etterforskningen vil lide ved opphold, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten; senest innen 24 timer skal beslutningen forelegges retten for godkjennelse. Opptak eller notater som er gjort under avlyttingen, skal tilintetgjøres snarest mulig dersom de ikke er av betydning for forebyggelsen eller etterforskningen av straffbare forhold.
Det er opprettet et utvalg til å føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter straffeprosesslovens kap. 16 a unntatt saker som omfattes av lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste; disse kontrolleres av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Se også hemmelig avlytting og romavlytting.