Rødfottege (Pentatoma rufipes)
Bjørkeløvtege
Nedre halvdel av tegenes dekkvinger er gjennomsiktige, slik også det bakre vingeparet er. Det gjør at mange teger ser ut som de har et kryss på ryggen når vingene er foldet.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Teger. Rovtegen Rhinocoris iracundus.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Teger er en underorden av insekter i orden nebbmunner. Gruppen omfatter omtrent 70 000 arter, og det finnes om lag 470 i Norge. Teger er utbredt i alle verdensdeler, og er spesielt mangfoldige i tropene. Teger kjennetegnes av munndelene, som danner sugende eller stikkende snabler som brukes til å suge ut næring fra dyr, planter, eller andre insekter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Heteroptera
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1810

Bygning

Tegene varierer sterkt i størrelse, kroppsform, benlengde og farge. Lengden varierer fra 1 til 120 mm. Tropiske arter er ofte praktfullt farget. Andre arter er mer nøytralt farget, og rovteger er som regel godt kamuflert.

Felles for tegene er munndelene, som danner en snabelformet struktur. Munnen er sugende eller stikkende, og brukes til å suge ut blod fra dyr, plantesaft fra planter, eller hemolymfe fra andre insekter. Tegenes forvinger er halvdekkvinger (se insekter). Bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt.

De fleste teger har stinkkjertler. I ungstadiene munner disse ut på bakkroppens overside, mens de hos imago munner ut på bakbrystets underside. Noen former for teger, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret. Sekretet fra andre teger kan derimot være velluktende. Flere typer vannteger har også giftkjertler som munner ut i stikkesnabelen.

Levevis

Tegene finnes også i flere forskjellige habitater. Noen teger, som buksvømmere og ryggsvømmere, lever under vann, og vannløpere holder til på vannoverflaten. Majoriteten av tegene holder derimot til på landoverflaten.

Teger har ufullstendig forvandling, og går gjennom flere nymfestadier i forvandlingen fra larve til voksent insekt. De fleste teger er plantesugere og livnærer seg på næringsrik væske som de suger ut fra planter. Andre teger er rovdyr som livnærer seg på å suge ut hemolymfe fra andre insekter. Enkelte teger er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr. En liten familie av teger, kalt Polyctenidae, lever som ektoparasitter på tropiske flaggermus.

Utbredelse

Underordenen teger omfatter omtrent 70 000 arter. Teger er utbredt i alle verdensdeler, men er særlig rikt representert i tropene. Det er funnet omkring 470 arter i Norge.

Systematikk

Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger med følere som er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene. Epletege, hagetege og pæretege tilhører denne familien. Noen andre kjente familier er vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

teger
Heteroptera
Artsdatabanken-ID
109512

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg