tater

En sigøynerfamilie
I Cosmographia Universalis, en tyskspråklig verdensbeskrivelsefra midten av 1500-tallet, finner vi dette tresnittet med tittelen «En sigøynerfamilie». Lignende skildringer av kvinnedrakter er også funnet i de nordiske landene. De karakteristiske hodeplaggene går ofte igjen i tidlige framstillinger av tatere/romanifolk.
En sigøynerfamilie
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Tater er en eldre betegnelse på en folkegruppe som også kalles reisende eller romanifolk (se dette oppslagsordet for en mer omfattende beskrivelse av gruppa). Taterbetegnelsen er omstridt innad i gruppa. Noen bruker betegnelsen om seg selv, brukt for eksempel i organisasjonen Taternes Landsforening. Andre oppfatter taterbetegnelsen som nedsettende og foretrekker å kalle seg reisende eller romanifolk. I Sverige er «tattare» regnet som et grovt skjellsord.

Historikk

I vest-europeiske kilder fra 1400-tallet fortelles det om ankomst av omvandrende grupper fra de østlige delene av Europa. I det tysktalende området ble disse gruppene vanligvis omtalt som sigøynere. I det nordtyske området ble de også kalt tatere, og dette gruppenavnet ble overtatt i de nordiske landa. I en kilde som beskriver den første kjente ankomsten til Sverige i 1512, kalles gruppa «thatra».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bastrup, Olav Rune Ekeland & Aage Georg Sivertsen: En landevei mot undergangen : utryddelsen av taterkulturen i Norge, 1996
  • Enevig, Anders: Tatere og rejsende, 1965
  • Gotaas, Thor: Taterne : Livskampen og eventyret, 2000
  • Haave, Per: Sterilisering av tatere 1934–1977 : en historisk undersøkelse av lov og praksis, 2000
  • Halvorsen, Rune: Taternes arbeid for oppreisning og anerkjennelse i Norge, 2004
  • Hvinden, Bjørn, red.: Romanifolket og det norske samfunnet : følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet, 2000
  • Larsen, Britt Karin: En gang var vi som vinden : samtaler med en norsk minoritet, 1991
  • Schlüter, Ragnhild: De reisende : en norsk minoritets historie og kultur, 1993
  • Skou, Martin J. Mathiassen: Paa Fantestien : Oplevelser og Erindringer fra Omstreiferlivet tilligemed Skildringer af Taterfolkets Religion, Liv, Sæder og Skikke, ny utgave ved Arne Garborg, 1917
  • Sundt, Eilert: Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge, 1852

Kommentarer (8)

skrev Rino Flemming Landsjø

En kommentar til artikkelen om Tatere/Tatar.Jeg har mange ganger forundret meg over at man blander sammen Tater og Sigøyner, to vidt forskjellige folkgrupper. Den første, tater eller mer korrekt, Tatar, som er etterkommere av Djengis Khan. Tatarhøvdingen som innvandret og erobret Syd- Russland rundt 1220.Tatarene herjet Russland helt frem til slutten av 1400 tallet, helt til russland klarte og fordrive dem fra deres områder. Mange av disse tatarene, som nå hadde blandet seg med russlands folk, vandret gjennom Europa. Andre ble boende i Tyrkia. ( Som Napoleon en gang sa, skrap på en russer og det dukker opp en tatar)Etterhvert ble de flere steder kalt for tatere, eller tattare i Sverige.Sigøynere derimot var en folkegruppe som utvandret fra India, fordrevet fra sitt land av hinduer. Det fortelles at kristendommen kom helt til India og de som antok denne religionen var de som i dag kalles Sigøynere.Det har så vidt jeg vet blitt gjort gentester som viser at Tatere/Tatarer og Sigøynere ikke er i slektskap.Anbefaler og lese den svenske historiker Carl Grimberg verk, Bind 15 Russland Polen.

svarte Anne Minken

Kjære Rino Flemming Landsjø. Du har rett i at «sigøynere» (rom) og tatarer er to vidt forskjellige folkegrupper. Den første gruppa har sin opprinnelse i India, den andre er en mongolsk folkegruppe. Derimot er det slik at betegnelsene «Tatter» eller «Tatar» ofte ble brukt som synonymer for sigøyner i det tysktalende området. I første omgang dreier det seg om en beskrivelse av romgruppene. De var «svarte som tatarer». Men etter hvert ble «Tatter» en vanlig betegnelse for rom, særlig i Nord-Tyskland. Og denne språkbruken fester seg også i de nordiske land når romfolket kommer dit i begynnelsen av 1500-tallet. I Sverige brukes etter hvert også betegnelsen «zigenare» på like linje med «tattare». I Danmark-Norge er tater betegnelsen som brukes om romfolk i alle eldre lovtekster. Først med den andre store rominnvandringen fra midten av 1800-tallet blir det skilt mellom «tatere» og «sigøynere». Du kan lese mer om de forskjellige betegnelsene i min avhandling Tatere i Norden før 1850, se særlig kapittel 7. Du finner avhandlingen på denne nettadressen http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3399/thesis.pdf?sequence=1 Det finnes mange forskjellige teorier om hvorfor grupper av rom vandret ut fra India. Ingen har kommet opp med noe endelig svar. Men det er neppe historisk dekning for en påstand om at det dreide seg om kristne som ble fordrevet av hinduer. Angående gentester som skal kunne motbevise slektsskap mellom tatere (romanifolk) og sigøynere (rom), kjenner jeg ikke til at det har vært foretatt slike tester. Derimot har flere hevdet at de ved hjelp av slektsundersøkelser kan dokumentere at tatergruppene i Norden har nordisk opprinnelse. Jeg har sett nærmere på disse undersøkelsene i min avhandling Tatere i Norden før 1850(, se særlig kapittel 5 og kapittel 6. Ingen av undersøkelsen gå tilstrekkelig langt tilbake i tid til at det er mulig å konkludere på bakgrunn av dem. I en god del romanislekter finner vi også fastboende i slektstreet.. Men de aller fleste folkegrupper er jo blandinger av forskjellige grupper. Både gruppebetegnelser, språk og historiske kilder peker mot at nordiske reisende (tatere ,romanifolk) i utgangspunktet har samme opprinnelse som rom (sigøynere). Men i likhet med andre romgrupper er de preget av oppholdslandets kultur og språk.

skrev Mats Linder

Hei Anne. Ønsker en lengre artikkel om tatere. Hvem kaller seg tater i dag, og hvordan lever de. Er dagens tater fastboende eller reisende. Hva er de ulike kulturelle særpregene osv. Hilsen Mats.

svarte Ida Scott

Hei Mats, Du kan lese mer om dette i artikkelen romanifolk. https://snl.no/romanifolk Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

svarte Mats Linder

Hei Ida. Mangler et «nytt» blikk på tatere i den artikkelen. Nesten all fokus er på uretten som tatere er blitt utsatt for. Jeg er nysgjerrig på å vite hvordan den moderne tater lever. Hilsen Mats.

svarte Ida Scott

Takk for innspill, vi skal ta det videre. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte Anne Minken

Kjære Mats Linder, du vil gjerne vite mer om hvordan de moderne taterne lever. Svaret er at de lever på mange forskjellige måter. Du finner dem i forskjellige yrker, og det finnes mange forskjellige meninger i gruppa om hva det innebærer å være tater. Noen reiser fortsatt i sommerhalvåret, men ellers er de fastboende. Alle har norsk som førstespråk. Noen bruker språket, norsk romani , mye andre lite eller ikke i det hele tatt. Mange er med i pinsemenigheter eller andre karismatiske menigheter, men som i den norske befolkningen for øvrig, finnes det også ateister og medlemmer av den norske kirken. Alt dette står i leksikonartikkelen «Romanifolk» som er hovedartikkelen om denne gruppa. Kanskje burde det ha vært en tydeligere henvisning til denne artikkelen under oppslagsordet «tater».

svarte Mats Linder

Hei Anne. Sender deg en PM. Hilsen Mats.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Nasjonale minoriteter i Norge

Anne Minken
Universitetet i Oslo