tannregulering

Ved behandling av avvikende stilling av tennene reguleres tannen langsomt på plass med et vedvarende trykk. Vanligvis brukes små krefter på rundt ett gram. Kraften forankres i større tenner eller i faste skruer. Ulike former for fjærer og strikker brukes for å flytte tenner. Behandlingen foregår over en viss tid, fordi kjevebeinet skal ha tid til å omformes ved presset fra tannen. Ved kontrollene vil kjeveortopeden aktivere apparaturen for å sette på ny kraft, og da kan tennene som skal flyttes føles litt ømme.

Det finnes i hovedsak to typer kjeveortopedisk apparatur: Avtagbare plater og fastsittende reguleringsstreng. Faste apparater er pålimte klosser av keramikk eller metall («brackets») og fastsementerte bånd og strenger. Løse plater kan klipses på tennene, og det er pasienten selv som tar dem inn og ut av munnen. Plater kan brukes både på dagtid og om natten.

Det kan være gunstig å starte med tannregulering før barnet er helt utvokst, men også hos voksne kan tannregulering gjennomføres med godt resultat. Etter den aktive behandlingen kommer en periode hvor resultatet må stabiliseres. Det gjøres med en pålimt metallstreng (retainer) på baksiden av fortennene og/eller en løs plate (gom).

Behandlingsperiodens lengde vil være avhengig av bittavvikets alvorlighet, av vevets reaksjon på behandlingen og av pasientens egen oppfølging. Vanligvis vil behandlingen være gjennomført i løpet av en toårsperiode. Tennenes posisjon på kjevekammen er også et resultat av trykket fra tungen (trykk utover), kinnene og leppene (trykk innover) og kjevenes vekstmønster. Et stabilt resultat etter regulering er blant annet avhengig av at påvirkningen fra disse strukturene ikke blir for sterk i gal retning. En bivirkning som forekommer ved tannregulering, er at tannrotens lengde blir avkortet. Dette har oftest ikke noen praktisk betydning. Kjeveortopedisk apparatur gjør det vanskelig å holde tennene helt rene, og dette kan gi økt risiko for karies (hull i tennene). Det finnes spesielle børster og utstyr som kan brukes. Se tannrengjøring.

Folketrygden (HELFO) støtter kjeveortopedisk behandling etter fastlagte kriterier. Det er et gradert refusjonssystem hvor de som har størst behov, får mest refusjon, mens de med mindre behandlingsbehov får mindre. De mest alvorlige avvikene, som leppe-kjeve-ganespalte utløser 100 prosent refusjon. Andre alvorlige bittfeil gir 75 prosent refusjon, mens de minst alvorlige bittfeilene gir 40 prosent refusjon. Hvis flere barn i samme familie får kjeveortopedisk behandling, vil det fra barn nummer to gis søskenmoderasjon. For voksne gir det refusjon for enkelte tilstander.

De fleste som har tannregulering, har et bittavvik med trangstilling av tenner som gir 40 prosent refusjon. Refusjonsbeløpet er knyttet opp til takster fastlagt av Helse- og omsorgsdepartementet. Tannleger kan ha høyere takster enn dette, og refusjon vil ikke gis på beløp som er høyere enn de fastlagte takstene.

• tennene
• kjevekirurgi
• kjevene

• HELFOS regelverk for kjeveortopedi
• Helsenorge.no: informasjon om tannregulering
• Norsk Kjeveortopedisk Forening