skip for føring av væsker løst i rommene (i bulk).
Typer
Se skip (skipstyper i moderne tid). Man har også kombinasjonsskip som kan føre flytende last såvel som massegods som malm, korn, kull o.l. Den stigende spesialiseringen har også ledet til spesialtankskip som kjemikalieskip og gasstanker.
Tankfart
Det var først i 1920-årene at tankfarten fikk noen særlig betydning. Oljeproduksjonen i verden steg da med ca. 10 prosent i året, og transporten foregikk over stadig lengre distanser. De store oljeselskapene, som før hadde dekket sitt transportbehov med egne skip, måtte i stigende grad bruke fremmed tonnasje. Tankfarten utviklet seg raskt. I 1939 var den norske tankskipsflåten kommet opp i 272 skip på 2,1 mill. brt., og i ved årtusenskiftet var det i Norges to skipsregistre registrert nærmere 400 tankskip (inkl. kombinasjonsskip), ca. 2/3 av den samlede norske tonnasjen.