Taleteknologi, bruk av talegjenkjenning og talesyntese (kunstig tale) i grensesnittet mellom mennesker og datastyrte tjenester.

Talesyntese er teknisk mye enklere enn talegjenkjenning, og har vært brukt til praktiske formål lengre, slik som i syntetisk tale for talehemmede.

Etter hvert som man har fått forbedret teknologi for gjenkjenning av tale, har blant annet muligheten for å bruke diktat blitt et nyttig hjelpemiddel i applikasjoner tilpasset spesielle yrkesgrupper, særlig leger og jurister, eller der funksjonshemming gjør det umulig eller vanskelig å bruke et tastatur. Talegjenkjenning brukes også til å gjøre smarttelefoner og smarthøyttalere mer anvendelige. Ved bruk av mobiltelefoner som er utstyrt med dette kan man si navnet på den man vil ringe til i stedet for å slå nummeret. Navigasjonssystemer i biler er også i økende grad utstyrt med taleteknologi.

På Internett brukes taleteknologi på ulike måter. Talestyrte nettlesere gir muligheten til å følge lenker og få lest opp innholdet på nettsider, uten at disse behøves å tilrettelegges spesielt. Spesielt tilrettelagte nettsider kan tilby talegjenkjenning og opplesing av teksten på siden, uavhengig av hvordan nettleseren er innrettet. Dessuten finnes taleportaler, der hele grensesnittet er redusert til talegjenkjenning og talesyntese, slik at tjenestene er tilgjengelige også fra fastlinje- eller mobiltelefon, uten krav til spesielle funksjoner integrert i apparatet.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg