tai chi

Tai chi er en kinesisk kampsport og et selvforsvarssystem som bygger på daoistisk filosofi og læren om Yin og Yang, de to grunnleggende kreftene i naturen og menneskelivet. Målet er å styrke kroppen og sinnet gjennom å oppnå økt styrke, smidighet og indre harmoni. Ingen vet med sikkerhet når tai chi oppsto, men kampkunsten kan ha røtter tilbake til 1200-tallet. Rundt 1600-tallet ble teknikkene satt sammen til stilen som kalles Chen, og som de fleste av dagens stiler har utviklet seg videre fra. Det finnes fem hovedstiler innen tai chi, som alle er oppkalt etter familienavnet til personene som utviklet dem: Chen, Yang, Wu, Sun og Wo Hao.

I tai chi utføres nøye definerte, flytende og langsomme bevegelser, ofte satt sammen til bestemte former. For å få en motstander ut av balanse, bruker utøveren sin egen mykhet og motstanderens egen energi mot henne. En trening består gjerne av kinesiske pusteøvelser og meditasjon i tillegg til ulike bevegelser. Teknikkene er bygd på gamle prinsipper om selvforsvar og kamp. Man står ofte mange minutter i samme stilling, noe som kan gjøre tai chi både fysisk og mentalt krevende.

I Kina er tai chi svært utbredt, og mesteparten av befolkningen deler oppfatningen om at treningsformen har positiv effekt på kropp og sinn. Det er blant annet vanlig å trene tai chi i parker om morgenen, alene eller i grupper, før arbeidsdagen starter.

Grunnet sine mange antatte helsemessige fordeler, har tai chi bredt seg til store deler av verden, og praktiseres også i Norge. I dag anslås det at over 250 millioner mennesker trener kampsporten på verdensbasis.