syrin

buskslekt i oljetrefamilien med hele, motsatte blad og hvite eller fiolette blomster i tette klaser. Kronen har oftest langt rør og flat krage. 30 arter, de fleste i Asia, men også noen i Øst-Europa. Til Vest-Europa kom syrin i 1560-årene (plantet i Norge fra ca. 1750). Flere arter dyrkes som prydbusker i Norge. Vanlig syrin, S. vulgaris, er vanlig i hele landet. Arten har store, velluktende blomsterklaser fra sideknopper. Flere kultivarer med varierende farge. Den mer hardføre ungarsk syrin, S. josikaea, er den vanligste i Nord-Norge. Arten har opprette blomsterklaser, en fra hvert skudd. Flere kultivarer med overveiende mørkt rød eller fiolett farge. Den mindre hardføre nikkesyrin, S. reflexa, er den vanligste i sørlige deler av landet. Arten har blekt rødfiolette blomster i toppstilte, hengende klaser. Andre arter er kinasyrin eller parksyrin, S. chinensis, med smale blad og store, tunge klaser, og persersyrin, S. persica, med mindre klaser og mindre blomster. Begge med fiolette blomsterklaser fra sideknopper. Japansyrin, S. amurensisvar. japonica, har hvite blomster nesten uten kronrør.