fellesbetegnelse på kjemiske forbindelser mellom svovel og fluor; S2F2, SF2, SF4, S2F10 og SF6. Svovelfluoridene er molekylære og har lave smelte- og kokepunkter. Ved alminnelig trykk og temperatur er de væsker eller gasser. De fleste er meget reaktive og giftige. Unntak fra dette er SF6. De har få anvendelser.
Disvoveldifluorid
Disvoveldifluorid, S2F2, to gassformige modifikasjoner: tiosulfinylfluorid S=SF2 med smeltepunkt −164,4 °C, kokepunkt −10,6 °C som er termodynamisk stabil, og difluordisulfan FS=SF med smeltepunkt −133 °C, kokepunkt 15 °C som er holdbar i flere dager.
Svoveldifluorid
Svoveldifluorid, SF2, er en blå gass, kokepunkt −35 °C. Den er stabil ved lave damptrykk i sterk fortynnet tilstand.
Svoveltetrafluorid
Svoveltetrafluorid, SF4, er en fargeløs, meget giftig gass ved romtemperatur, smeltepunkt −121 °C, kokepunkt −38 °C. Administrativ norm for SF4 i arbeidsmiljø er 0,4 mg/m3. Forbindelsen spaltes lett av vann til svoveldioksid og flussyre. Svoveltetrafluorid benyttes for å innføre fluor i organiske forbindelser; den fremstilles i større målestokk.
Disvoveldekafluorid
Disvoveldekafluorid, S2F10 (svovelpentafluorid, SF5), er en fargeløs, oksiderende, meget giftig væske, smeltepunkt −52,7 °C, kokepunkt 30 °C.
Svovelheksafluorid
Svovelheksafluorid, SF6, er en farge- og luktløs, ikke brennbar gass med smeltepunkt −51 °C ved 2,29 atm. Den sublimerer ved −64 °C. Gassen er ikke giftig, den er meget stabil og elektrisk isolerende. Administrativ norm for SF6 i arbeidsmiljø er satt til 6000 mg/m3 = 1000 ppm, som er grenseverdien for ikke-giftige gasser. SF6 er i kjemisk henseende usedvanlig indifferent. Den kan f.eks. oppvarmes med hydrogen uten at det dannes hydrogenfluorid. Svovelheksafluorid anvendes som isolasjonsmateriale i elektriske brytere, i van de Graaff-generatorer o.l.