svin – raser

Svin. Rasen duroc brukes i krysningsavlen for å få frem standard norsk slaktegris, som kalles noroc.

© Norsvin - begrenset

Svin. Norsk landsvin er den viktigste rasen i norsk svineavl.

© Norsvin - begrenset

Tamsvinet, som har sitt opphav i villsvinet, holdes som husdyr for å produsere svinekjøtt. Det eldste sikre funn av tamsvin er fra Anatolia i Tyrkia og er datert til ca. 7000 f.Kr. Til Norge kom tamsvinet på slutten av yngre steinalder. Eldste kjente funn er fra Ruskeneset i Fana, datert til 1500–1400 f.Kr.

Svinerasene grupperes gjerne i hvite raser av kjøtt-type, høyt spesialiserte raser, lokale raser og nyere, syntetiserte raser. Den første gruppen omfatter de viktigste rasene i dagens svineavl, bl.a. både landsvin og yorkshire. De er begge hvite raser med lang kroppsbygning, magre med stor tilvekst og lavt fôrforbruk. I tillegg har de relativt høy kullstørrelse, med landsvinet som noe mer fruktbart enn yorkshire. De har ofte opphavslandet med i navnet på rasen, norsk landsvin, dansk yorkshire, tysk landsvin osv. Landsvinet har hengende ører og rett neserygg, yorkshirerasene opprettstående ører og konkav neserygg.

Norsk landsvin

er den viktigste rasen i Norge, og utgjør 90 % av avlsmaterialet i landet. Rasen er påvirket av svensk og dansk landsvin, og landsvinet utgjør som regel 75 % av genene i en slaktegris, som oftest er en hybridgris (krysningsgris) der flere raser inngår.

Yorkshire

Yorkshirerasen kom til landet på slutten av 1800-tallet og var i 1950-årene like tallrik som landsvinet. I dag er det begrenset avl av yorkshire i Norge, hybridpurka lages som regel av landsvinpurke og yorkshireråne (norhybridpurke).

Duroc

er en rød rase som tilhører gruppen lokale raser (amerikansk). Rasen er kjent for stort innhold av intramuskulært (isprengt) fett i kotelettmuskelen, noe som gir høyere smakelighet på kjøttet. Rasen er tatt i bruk i norsk svineavl som 50 % av genene til faren til en standard slaktegris (noroc). Det arbeides for å forbedre produksjonsegenskapene til duroc, som er noe dårligere enn for de hvite rasene.

Andre raser

Andre kjente lokale raser er enkelte kinesiske svineraser som har svært høy kullstørrelse. De er tidligere kjønnsmodne enn europeiske raser. Pietrain er en belgisk svinerase som er til utprøving i Norge. Den er hvit med svarte flekker og har spesielt stor muskulatur i bakparten. Iberisk svin er en svart rase som har sitt opphav i middelhavslandene. Den kjennetegnes ved en relativt høy spekktykkelse og mye intramuskulært fett. Andre internasjonale raser er hampshire, som brukes mye i svensk svineavl.

Smågris er gris opp til 20 kg vekt, slaktegris er gris mellom 20 og 100 kg levendevekt som fôres opp for å bli slaktet. Slaktegrisen er vanligvis ikke ren rase, oftest en krysning mellom flere raser, der moren i Norge er en krysning mellom landsvin og yorkshire, og faren enten er landsvin eller en krysning mellom landsvin og duroc. Purke er hunndyr av gris, råne er hanndyr som ikke er kastrert. Seminråner er råner som benyttes ved kunstig sædoverføring. Drektighetstiden er gjerne 108–120 døgn, kullstørrelsen varierer atskillig, i gjennomsnitt ca. 11 levendefødte.

Produksjonen av svinekjøtt i Norge var 109 700 tonn i 2004. Årsforbruket av svinekjøtt er ca. 24 kg per person (2004). Avlsarbeidet er sterkt effektivisert gjennom intensiv testing av egenskaper og effektiv utnyttelse av de beste avlsdyrene, bl.a. ved kunstig sædoverføring. Antall svin er 100 000 avlssvin og 1,4 mill. slaktesvin (2004).

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 2 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Svin

Odd Vangen Norges miljø og biovitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.