Svaneøgler er en stor gruppe med utdødde reptiler som levde i havet og i ferskvann samtidig som dinosaurene levde på land. Noen av dem hadde en veldig lang hals og et lite hode, mens andre hadde enormt hode og kortere hals. Blant de sistnevnte finner vi de største rovdyrene som noensinne har levd i havet, slik som Liopleurodon.
Plesiosauria, plesiosaurer
Svaneøglene varierte mye i utseende og størrelse. De minste var noen meter lange, mens de største ble så mye som 13 meter. Kroppen var kompakt og bredere enn høy. De hadde store ribbein og bukribber (gastralier), mens halen var relativt kort. Alle fire armer og bein var utviklet til kraftige luffer som den brukte til å svømme med. Utseendemessig finnes det ingen nålevende dyr å sammenlikne med.
Noen svaneøgler hadde ekstremt lang hals, med opptil 70 nakkevirvler, og et lite hode, for eksempel Elasmosaurus, Plesiosaurus og Colymbosaurus. Hos førstnevnte utgjorde halsen to tredeler av kroppslengden. Andre hadde enorme hoder, kort hals og svære tenner, slik som Pliosaurus og Liopleurodon. Mellom disse to ytterpunktene fantes det mange arter med kombinasjon av disse trekkene.
Svaneøglene pustet med lunger, og måtte opp til overflaten for å puste. Tidligere trodde forskere at de la egg på land, men nå vet vi at de fødte levende unger i vann.
De svømte med alle fire luffene, og det er til stadighet debatt om de svømte mest som en skilpadde, sjøløve eller om det bør kalles undersjøisk flyving, i likhet med pingviner. Svaneøgler var rovdyr. Hva de spiste, og hvordan, varierte med utseende. Noen spiste antakelig mest blekksprut, mens andre spiste fisk og større dyr.
Fossil av svaneøgle fra sein juratid på Svalbard.
I tidlig juratid hadde svaneøglene spredt seg ut slik at de fantes i alle havområder. Noen fossilfunn er gjort i sedimenter fra ferskvann eller brakkvann. I Norge er svaneøgler kjent fra Svalbard og det svært fossilrike Slottsmøyaleddet fra sein juratid (omtrent 150 millioner år siden), der det er funnet omtrent 30 skjeletter av svaneøgler. De tilhører slektene Colymbosaurus, Spitrasaurus, Pliosaurus og Djupedalia.
Svaneøgler er en orden reptiler, og heter Plesiosauria på latin. De hører til i gruppen Sauropterygia, i likhet med blant annet nothosaurer. Man deler gjerne svaneøglene i langhalsede «plesiosaurer» og korthalsede «pliosaurer» basert på utseende, og tidligere trodde man at dette var to ekte, eller monofyletiske, grupper. Det har imidlertid vist seg at de ulike tilpasningene har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre, ved konvergent evolusjon.
De første svaneøglene er kjent fra sen triastid (norian, 209–228 millioner år siden). De hadde forfedre på land, som skiftet miljø fra land til vann, i likhet med fiskeøgler, hvaler og seler. Svaneøglene døde ut i masseutryddelsen på grensen mellom tidsperiodene kritt og paleogen (66 millioner år siden), og har ingen nålevende etterkommere.
Svaneøgler var blant de første store, utdødde dyrene som ble kjent fra fossiler, tidlig på 1800-tallet. De første komplette fossile skjelettene ble funnet av den britiske paleontologen Mary Anning. Tidligere trodde man at svaneøglene holdt halsen rett oppover og over vann, derav det norske navnet. Nyere forskning har tatt livet av den hypotesen, og forskerne tror nå at de svømte med halsen omtrent rett framover i vannet og i hovedsak bøyde den nedover.
Noen har foreslått at det påståtte sjøuhyret i Loch Ness egentlig er en svaneøgle, men ingen forskning tyder på det.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.