i germanske språk bøyningstype av verb som danner fortid med en endelse (kaste – kastet/kasta, kjøre – kjørte, nå – nådde); av substantiver med stamme som opprinnelig endte på -n (tysk der Ochs – des Ochsen, norsk okse, hvor n er bortfalt), av adjektiv som også kalles bestemte og opprinnelig inneholdt en n (tysk der Blinde – des Blinden, norsk den blinde). Motsatt: sterk bøyning.