Supertunge kjerner er meget tunge atomkjerner som ikke opptrer naturlig, men som kan fremstilles syntetisk i et eksperimentelt laboratorium.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Engelsk: SuperHeavy Elements (SHE)
supertunge kjerner
Beskrivelse
En atomkjerne karakteriseres av sitt atomnummer Z, som er lik antall protoner i atomkjernen. Den tyngste stabile atomkjernen har Z = 92 (uran), mens tyngre atomer med Z høyere enn 92 kalles supertunge. Slike atomer er radioaktive og henfaller dermed til lettere atomer etter en gitt tid. Teoretiske beregninger har vist at man kan forvente noenlunde stabile kjerner i området med atomnummer Z = 114. Dette området i grunnstoffenes periodesystem blir populært kalt «stabilitetsøya».
For å skape atomer med atomtall Z helt opp til stabilitetsøya, sendes tunge kjerner mot tunge kjerner, slik som uran.
Historikk
I 1996 kunne Peter Armbruster og medarbeidere i Darmstadt, Tyskland, påvise kjerner med atomnummer Z = 112 og massetall A = 277.
I 1999 fikk man et nytt gjennombrudd. Først fant forskere fra Dubna, Russland, ett tilfelle av grunnstoffet flerovium, Fl, med Z = 114 etter at de hadde bombardert plutonium-244, 244Pu, med kalsium-48, 48Ca, prosjektiler i 34 dager.
Senere, samme år, ble det rapportert fra Lawrence Berkeley National Laboratory, USA, at grunnstoffet oganesson, Og, Z = 118 var oppdaget, men det ble avslørt senere at en medarbeider fusket med data som ikke stammet fra eksperimentet.
Det endelige gjennombruddet
I oktober 2006 fikk man et endelig gjennombrudd. Jurij Tsolakovitsj Oganessian og medarbeidere fra USA og Russland kunne rapportere at grunnstoffet med Z = 118 og A = 294 var oppdaget. Eksperimentet ble utført i Dubna, nord for Moskva, der en av verdens største syklotroner, U400, finnes. Her bombarderte forskerne californium-249, 249Cf, med en partikkelstråle av 48Ca i mer enn 1000 timer. Det nye grunnstoffet ble observert bare tre ganger i løpet av eksperimentet. Dessverre er levetiden bare ett millisekund, og det er vanskelig å se hvordan stoffet kan utnyttes videre.
Det er stor optimisme for at man skal kunne observere enda flere supertunge atomkjerner. Spesielt forventes at den tunge kjernen, unbihexium, 310Ubh med Z = 126 og N = 184, vil kunne være et grunnstoff som har lengre levetid. Samtidig er det klart at bindingene mellom nukleonene i disse kjernene ikke er så sterke som opprinnelig antatt, og man forventer ikke lenger å finne supertunge atomkjerner som er stabile.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Jorolf Alstad
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.