Supersymmetri er en symmetri mellom fermioner og bosoner, slik at det til hvert fermion (med spinn ½) skal finnes et tilsvarende boson (med spinn null) som ellers har samme egenskaper, for eksempel ladninger, som fermionet. Noen slik eksakt symmetri finnes ikke i naturen. For eksempel eksisterer det ikke noe boson med samme masse og ladning som elektronet. Likevel kan symmetrien vise seg å ha noe for seg dersom den er brutt på en slik måte at slike supersymmetriske partikler finnes, men er så tunge at de ikke har blitt oppdaga ennå.

Innafor elementærpartikkelfysikken har både teoretikere og eksperimentalister fra og med 1980- åra vært opptatt av mulighetene for at slike partikler finns. Hittil hypotetiske modeller har vært konstruert som utvidinger av etablert teori kalt standardmodellen. I 1980- og 1990-åra hadde en teoretiske argumenter for at supersymmetriske partikler eksisterer med masser omkring 100–300 GeV/c2. Men foreløpig er det ikke eksperimentelle holdepunkter for at de finns. Kan hende de finns, men er tyngre enn det en kan produsere ved eksisterende maskiner.

Likevel er det fra teoretisk side sterke argumenter for at en konsistent teori for kvantegravitasjon må være supersymmetrisk. Dette vil i så fall si at en teori som forener alle typer krefter i en felles teori, må være supersymmetrisk. Men vi veit ikke ved hvilken energiskala supersymmetri eventuelt vil opptre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg