Supergravitasjon er en teori som prøver å forene gravitasjon med elektromagnetisk- sterk-og svak teori innafor ei kvantefysisk (kvantefeltteoretisk) ramme (se elektrosvak teori og sterk vekselvirkning). At teorien er super betyr at den også er supersymmetrisk. I en supersymmetrisk teori vil det til hvert fermion svare et boson med samme kvantetall, men ulik masse (se også elementærpartikkelfysikk). Omvendt vil det til hvert boson finnes et tilsvarende supersymmetrisk fermion. For eksempel har elektronet en supersymmetris partner med spinn null som kalles selektron, og fotonet en partner med spinn 1/2 som kalles fotino. Ettersom fermioner vekselvirker ved å utveksle (juster-) bosoner blir derfor supergravitasjon også en forent teori for krefter og materie. Se også kvantegravitasjon.

Faktaboks

Uttale
sˈupergravitasjˈon

Teorien forutsier eksistensen av nye partikler. Ifølge generell relativitetsteori og kvantemekanikk formidles gravitasjonskrafta av gravitoner med spinn 2. Teorien for supergravitasjon sier at gravitasjonen i tillegg formidles av gravitinoer med spinn 3/2.

Ingen supersymmetriske partikler er observert. Hvorvidt teorien for supergravitasjon virkelig beskriver materien, dvs. de observerte elementærpartiklene og kreftene mellom dem, er det (2020) for tidlig å si noe sikkert om.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg