Sumerere er vår betegnelse for de før-semittiske innbyggerne i Sumer, som lå i den sørlige delen av Mesopotamia. Sumerernes egen betegnelse på området var ikke Sumer, men Ki-en-gi («Hjemlandet»). Sumererne var det første kjente folk som utviklet en høykultur og levde i bystater. De fant også opp den tidligste formen for kileskrift og vi har derfor skriftlige kilder til deres kultur.
Sumerernes opprinnelse er ukjent og sterkt omdiskutert. Deres språk, som vi kaller sumerisk, tilhører ingen annen kjent språkgruppe. Det har vært foreslått at de kan ha vært innvandrere fra Sentral-Asia, men andre mener de var en del av landets opprinnelige befolkning. Det har ikke vært mulig å identifisere noe brudd i den materielle kulturen som tilsier at en innvandring har funnet sted. Vi vet heller ikke hvorvidt sumererne utgjorde en enhetlig etnisk gruppe, eller om befolkningen i Sumer besto av ulike befolkningsgrupper.
Sumerisk kultur utviklet seg fra tidlig på 3000-tallet fvt. Arkeologer har kunnet avdekke spor etter en utviklet kultur i Uruk fra cirka 3800 fvt. Kunsten å lage sylindersegl ser ut til å ha oppstått allerede på 3600-tallet fvt., og rester etter tempelbygninger kan dateres så tidlig som til 3400-tallet.
Man vet ennå lite om hvordan disse tidligste samfunnene var organisert, men både teksten på kileskrifttavler og bilder på sylindersegl gir et inntrykk av at en stor del av befolkningen allerede bodde i byer, og at det dreide seg om forholdsvis egalitære samfunn. Forskere er uenige om når de første virkelige sumeriske bystatene ble organisert, men fra rundt 2900 fvt. er det vanlig å anta at det eksisterte sumeriske bystater, med både templer, konger og administrasjon. Sumererne har ikke etterlatt seg skrytende bilder av krigerske konger eller slag.
Rundt 2390 fvt. ble sumerernes landområde en del av det akkadiske riket (cirka 2390–2200 fvt.), men sumererne tok makten tilbake og dannet et nysumerisk rike, som besto i om lag 200 år (Ur). Fra omkring 1800 fvt. forsvant sumererne som eget folk, men deres språk ble beholdt som litterært språk i Mesopotamia i mer enn tusen år. Den sumeriske kileskriften ble videreutviklet og brukt til å skrive flere språk i Midtøsten.
Sumerisk religion dannet grunnlaget for senere babylonsk og assyrisk religion. I følge mesopotamisk mytologi ble verden skapt i Eridu, en by i Sumer. Her ble, i følge tradisjonen, kongedømmet «senket ned» fra himmelen, fra gudene. Arkeologer har funnet rester etter tidlig bosetning i Eridu som kan dateres helt tilbake til førsumerisk tid, den såkalte Ubaid perioden. Denne skapelsestradisjonen var fremdeles levende lenge etter at sumererne hadde opphørt å eksistere som et eget folk.
De viktigste sumeriske gudene ble ikke borte med sumererne, men fortsatte å være en del av religionen i Mesopotamia, uavhengig av hvilke folk som styrte. De kunne imidlertid endre både navn og betydning. Sumerernes viktigste gudinne, Inanna, ble etter hvert mer krigersk og fikk det akkadiske navnet Ishtar. Hun ble senere både babylonsk hovedgudinne og de assyriske erobrerkongenes spesielle beskytter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.