hersker, innehaver av makt og myndighet, en tittel som først ble tatt i bruk av den tyrkiske seldsjukk-høvdingen Toğril, som 1055 erobret Bagdad og overtok protektoratet over abbaside-kalifene etter de persiske buwaihidene. Han ble regent over riket og hyllet som «Østens og Vestens konge». Også de osmanske fyrstene i det stortyrkiske rike ble kalt sultaner, inntil verdigheten ble opphevet 1923. Nå brukes tittelen av herskerne i Oman, Brunei og de malaysiske delstatene.
sultan
- Uttale
- sˈultan
- Etymologi
- arab. 'herrevelde'