skål- eller skiveformede, muskuløse og aktive hudfesteorganer hos mange virvelløse dyr og enkelte fisk. Når sugeskålen plasseres flatt mot underlaget og midtpartiet trekkes tilbake ved muskelsammentrekning, oppstår det undertrykk mellom sugeskålens innside og underlaget, slik at skålen hefter seg fast til dette. Sugeskåler kan forekomme på de fleste kroppsdeler, f.eks. på armene hos blekkspruter, på hode/rygg hos sugefisk og på føttene hos pigghuder. Hos mange dyr sitter munnen i bunnen av en stor sugeskål, f.eks. hos ikter, blodigler, niøye og visse froskelarver. Se også sugeføtter.