suffiks

(av sub- og 'festet'), endelse, orddel som føyes til slutten av et ord og enten danner nye ord (avledningssuffikser, f.eks. god-het, venn-lig, gul-ne) eller angir en bøyningsform av ordet (bøyningssuffikser, f.eks. gutt-en, gå-r, gul-e). Suffikser kan opprinnelig ha vært selvstendige ord, f.eks. -lig av lik ('skikkelse, legeme'). Motsatt: prefiks.