Subsidiaritet er et begrep som brukes for å beskrive hvordan beslutningsmyndighet fordeles mellom ulike enheter og hva som er det best egnede beslutningsnivået for politiske saksområder.
Subsidiaritetsprinsippet («Nærhetsprinsippet») i EU forstås som prinsippet om at beslutninger skal tas på et så lavt nivå som mulig, og at EU – bortsett fra der EU har enekompetanse – utelukkende handler når det vil være mer effektivt enn å handle på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Dersom myndigheter på lavere nivå er bedre egnet til å treffe politiske vedtak, skal beslutningene tas nasjonalt, regionalt eller lokalt, og ikke av EU.
I tillegg må EU overholde prinsippet om forholdsmessighet (proporsjonalitet). Dette vil si at EUs politiske tiltak ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå målsetningene i traktaten. EUs subsidiaritetsprinsipp ble fastlagt i Edinburgh-avtalen fra 1992, utvidet i Amsterdam-traktaten fra 1997.
Prinsippet ble opprinnelig utviklet av den katolske kirke og første gang offisielt nedfelt i Kirkens sosiallære i ensyklikaen Quadragesimo anno fra 1931. Det har spilt en betydelig rolle i utformingen av velferdspolitikken i mange katolske land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.