(av sub og diakon), fra 1207 til 1972 den laveste av de høyere vielser (ordines majores) i den romersk-katolske kirke; etter at subdiakonatet ble opphevet er de høyere vielser diakonatet, prestedømmet og bispeverdigheten. Subdiakonatet finnes fremdeles i den ortodokse kirke som den høyeste av de lavere vielser.
Subdiakonens oppgave i gudstjenesten bestod i å synge epistelen, bære frem brødet og vinen ved offergangen før nattverdshandlingen og å fjerne de hellige kar fra alteret etterpå.