stryknin

Uttale
stryknˈin

Innhold

plantegift, et meget giftig alkaloid som forekommer i forskjellige tropiske treslag i Strychnos-slekten, bl.a. i frøene av S. nux-vomica (revekake) og S. ignatii (ignatiusbønner). Finnes i disse sammen med det beslektede alkaloidet brucin.

Kjemisk sammensetning og egenskaper

Strykninmolekylet inneholder en kinolinring, og stryknin klassifiseres gjerne som et kinolinalkaloid, formel C21H22N2O2. Foreligger som hvite, prismeformede krystaller med intenst bitter smak. Tungt løselig i vann, lettere i etanol. Forbindelsen er optisk aktiv (venstredreiende) og kan anvendes til spalting av racemiske blandinger (se stereokjemi).

Anvendelse

Stryknin har nå nærmest bare historisk interesse i medisinen. Anvendes enkelte steder ennå i «styrkemedisiner» (tonika), sammen med en rekke salter av stryknin. Har tidligere også vært mye brukt som rottegift.

Forgiftninger

Ved inntak opptrer tetaniske kramper, og døden inntrer som følge av respirasjonslammelse.