strukturalisme – psykologi. Betegnelse innført av E. B. Titchener (1898) som fellesnavn på den «assosiasjonistiske» psykologi som var toneangivende i perioden 1880–1920. Psykologiens fremste mål var etter denne retningen å kartlegge den menneskelige bevissthets struktur – hva som er dens elementære komponenter, og hvordan de ulike bevissthetstilstander er sammensatt. Rivaliserende retninger i USA var først funksjonalismen, senere ble strukturalismen fullstendig overskygget av behavioristisk psykologi. I europeisk psykologi fremstod gestaltskolen i direkte opposisjon til strukturalismen.
I nyere psykologi betegner strukturalismen retninger som er inspirert av den kontinentale filosofiske strukturalisme. Dette syn kommer bl.a. til uttrykk hos den sveitsiske psykolog Jean Piaget.