stress

Stress, påkjenning, belastning; medisinsk og psykologisk begrep introdusert av kanadieren H. Selye i 1936. Stress er et meget vidt begrep, og refererer dels til et vidt spekter av krevende fysiologiske og psykologiske påvirkninger (stressorer), dels til organismens totale reaksjon på slike (ressursmobilisering).

Stress kan, avhengig av type, styrke og varighet både ha positive og negative virkninger på organismen. Mens mildere former for stress kan virke fysisk og psykisk stimulerende (som for eksempel fysisk trening, utfordrende arbeid), vil langvarig stress kunne ha negative følger og disponere for funksjonelle organplager og psykosomatiske lidelser (bl.a. muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk). Skalaer som måler stressende livshendelser indikerer at de mest stressende er at partner dør, skilsmisse, separasjon og det å havne i fengsel.

Ifølge Selyes stressmodell GAS (General Adaptation Syndrome) går kroppen gjennom tre faser i reaksjon på stress. Den første, alarmfasen, er en kort periode med aktivering for å hanskes med den stressende hendelsen («fight or flight»). I neste fase, motstand eller tilpasning, inntar kroppen en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative følger – man føler seg bl.a. sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert. I tredje fase, utmattelse, er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer.

Det avgjørende for den subjektive opplevelse av stress er ikke først og fremst påkjenningenes «objektive» intensitet, men i hvilken grad individet evner – og gis anledning til – å reagere på stressoren på en psykologisk sett konstruktiv måte. Forskning har her dokumentert ulike mekanismer som kan påvirke individets stressreaksjon, både psykologisk og kroppslig. (a) Måten den stressende opplevelsen fortolkes på, har stor betydning for hvor negativt stressoren virker på individet. (b) Det å kunne forutse og/eller kontrollere den stressende hendelsen, reduserer dens negative virkninger. (c) En tredje faktor som kan dempe den negative effekt av en stressende situasjon (eks. en eksamen), er «immunisering» – det å gjennomgå og evt. trene på situasjonen på forhånd. (d) Personens typiske forklaringer av hendelser i livet (attribusjon) og grunnleggende kognitive antakelser er også av betydning. Eksempelvis har noen en optimistisk grunnholdning til livet, noe som åpenbart er funksjonelt i håndtering av stress. (e) Bevisst avslapning, trening og distraksjon (tenke på noe annet enn den stressende hendelsen) kan også være funksjonelt.

Se også utbrenthet.

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 10.02.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Klinisk psykologi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.