strekkode

Innhold

elektronisk lesbart merkesystem, der kombinasjoner av tykke og tynne streker representerer ulike sifre. Lesingen foregår meget raskt og nøyaktig ved hjelp av en laserscanner eller lyspenn.

Anvendelse

Strekkoder har etter hvert funnet anvendelse i mange sammenhenger der rask og nøyaktig registrering av enhetsdata er viktig. Meget utbredt i butikk- eller lagersystemer, der koden angir varetype, produsent, produksjonssted og produksjonsdato, vekt osv. Bruk av strekkoder i et butikkdatasystem gjør det mulig å utføre en rekke viktige operasjoner samtidig: Idet kodene scannes i kassen vil datasystemet hente prisen inn fra et elektronisk arkiv og slå denne inn i kassaapparatet, ajourføre salgsstatistikken og sende melding til lagersystemet om at beholdningen av den bestemte varen er redusert med én enhet.

Standarder

Det finnes to internasjonale normer for strekkoding, den europeiske EAN og den nordamerikanske UPC (Universal Product Code). De fleste systemer kan lese begge typer koder.

Nyere teknologi

Siden første halvdel av 2000-tallet er det utviklet en teknologi med små radiobrikker som kan brukes til å merke varer og gjenstander på samme måte som strekkoder, som kan avleses automatisk uten berøring, bare ved overføring av lange tallkoder over radio. Denne teknologien, kjent som RFID (av eng. radio frequency ID-tags), har støtt på problemer, blant annet i forhold til prisen på brikkene, og når et stort antall merker skal avleses i et avgrenset område på kort tid.

Anbefalt lenke