Menstadslaget
Under Menstadslaget i 1931 lot bedriftene arbeid bli utført av «kontraktsarbeidere» uten tariffavtale under lockouten. Fagbevegelsen og de streikende arbeiderne så på dette som streikebryteri som arbeidsgiverne sto bak. Dette førte til flere demonstrasjoner fra 30. mai 1931, hvor demonstrantene forsøkte å jage bort streikebrytere (kontraktsarbeiderne). Bildet viser arbeidere på jakt etter streikebrytere ved Norsk Hydros kai på Menstad.
Av /NTB Scanpix.

Streikebryter er en person som tar opp arbeid som er blokkert, etter at de som tidligere utførte dette arbeidet er gått til lovlig streik, og som kjenner til at arbeidet er blokkert.

Det finnes ingen definisjon av streikebryter fastslått i loven (legaldefinisjon). Arbeidsrettsrådet diskuterte om det var grunn til å lovregulere streikebryteri, men falt ned på at det ikke ville være hensiktsmessig.

I enkelte lands lovgivning er streikebrytere særskilt beskyttet. I Norge var det tilfellet i perioden 1927–1935, ved et tillegg til straffelovens § 222, den såkalte Tugthusloven. Bestemmelsen beskyttet ikke bare streikebrytere under ulovlige arbeidskonflikter, men også under lovlige streiker. Selv om striden om streikebryteri var særlig sterk på 1920-tallet, er begrepet jevnlig i bruk også i dagens arbeidskonflikter.

Spørsmålet om hva som er streikebryteri har både en rettslig og en moralsk side. Det rettslige utgangspunktet er at arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik ved en bedrift har rett og plikt til å fortsette med sine ordinære arbeidsoppgaver. En arbeidstaker kan derimot nekte å utføre oppgaver som innebærer streikebryteri, og fagforeningen kan blokkere en arbeidsplass for å forhindre at andre utfører de streikedes oppgaver. Hvor grensen går for hva som er en del av de ordinære oppgavene og ikke, er ikke nødvendigvis lett å trekke. En viss omdisponering av arbeidskraften kan være lov. Ledende ansatte kan også få en utvidet arbeidsplikt for oppgaver som normalt hører inn under deres ansvarsområde, men også her er det ulike oppfatninger om hvor langt denne plikten går.

Den moralske siden innebærer at selv om streikebryteri ikke anses som forbudt, så er det vanlig å anse det som moralsk klanderverdig. Bakgrunnen for dette er at streik er et lovlig virkemiddel for å tvinge frem en løsning på en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon. Dersom andre går inn og gjør arbeidsoppgavene til den ansatte som er i streik, vil det svekke streikens funksjon. I praksis vil påstander om streikebryteri ofte fremsettes i forbindelse med pågående arbeidskonflikter, og også gjerne i en videre betydning enn hva den rettslige siden av begrepet tilsier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg