Den som ikke er strafferettslig tilregnelig, har ikke skyldevne, som er en grunnleggende forutsetning for straffeansvar og straff. En person som er utilregnelig, skal altså frifinnes for sin ellers straffbare handling.
Reglene om strafferettslig tilregnelighet finnes i straffeloven § 20 om skyldevne. Det følger av denne bestemmelsens annet ledd at personer som har gjort noe som i utgangspunktet er straffbart, skal frifinnes dersom de på handlingstidspunktet hadde en «sterkt avvikende sinnstilstand», «sterk bevissthetsforstyrrelse» eller «høygradelig psykisk utviklingshemming».
En sterkt avvikende sinnstilstand omfatter psykosetilstander og andre like alvorlige sykdomstilstander. Sterk bevissthetsforstyrrelse omfatter tilstander der man ikke er klar over hva man gjør, for eksempel søvngjengeri og tåketilstander ved epilepsi. Høygradig psykisk utviklingshemming avgrenses rettslig gjennom en veiledende IQ-grense på 60.
Personer med disse tilstandene anses ikke generelt for å mangle skyldevne, slik som barn under 15 år. I stedet må det gjøres en vurdering av om personen var utilregnelig på grunn av tilstanden, der personens svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne på handlingstidspunktet er avgjørende. Det skal derimot ikke vurderes hvorvidt tilstanden innvirket på handlingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.