Flaskekart fra 1850 for Adriaterhavet

Både strømretning og hastighet kan finnes av å samle inn informasjonen fra en mengde strømflasker. Dette flaskekartet fra 1850 gir et bilde av strømmønsteret i Adriaterhavet. Langs kysten av Italia går strømmen sørøstover, langs kysten av Kroatia nordvestover.

Strømflaske
Denne strømflasken ble funnet et sted på den amerikanske østkysten i desember 2013.
Skisse av Argo bøye
Mer moderne teknologi enn strømflasker: Denne bøyen kan synke ned og stige opp som en ubåt ved å justere oppdriften sin. Etter å ha vært neddykket i ni dager da den har drevet med strømmen på 1000 meter dyp, gjør den et dypdykk til 2000 m eller mer for så å stige langsomt opp mot overflaten mens den tar målinger. Via antennen overføres datane til satellitt mens den ligger og dupper i overflaten en times tid. Så tar den fatt på en ny reise i dypet.

Strømflasker er flasker (se flaskepost) som i stor utstrekning har vært brukt ved studiet av havets overflatestrømmer.

Første gang strømflasker ble brukt, var i 1802 for å finne ut mer om Golfstrømmen. Fra 1842 ble bruken av strømflasker systematisert. Havstrekningene som strømflaskene hadde tilbakelagt, ble registrert og lagt inn i såkalte flaskekart. Disse flaskekartene avdekket overraskende strekninger som flaskene kunne drive. For eksempel drev en flaske som ble kastet ut i ekvatorialstrømmen 2700 nautiske mil (1 nautisk mil er 1852 m) med en gjennomsnittlig hastighet på 17 nautiske mil per dag (36 cm/s).

En strømflaske er godt korket og inneholder et skriv med det nøyaktige tidspunktet og posisjonen for når og hvor flasken ble satt ut. Skrivet (som er laget på mange språk) oppfordrer finneren til å sende inn melding til havforskningsinstituttet i sitt land om hvor og når flasken ble funnet.

I moderne havforskning har slike flasker stort sett blitt erstattet av nyere teknologi, eksempelvis drivbøyer eller driftere utrustet med GPS som registrerer bevegelsen fortløpende, og ikke bare starten og slutten på drivbanen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg